Det er lenge siden jeg registrerte min egen YouTube kanal på mitt eget navn. Sikkert ..eh.. 2006? Pluss-minus ett år. Jeg brukte ikke tjenesten så mye i begynnelsen, men det tok seg litt opp etter den affæren med finansmarkedet som døde i 2008. Jeg har jo forsåvidt en økonomisk utdannelse, så det var litt perverst fascinerende å følge med på alle de fantasifulle konspirasjonsteoriene som ble lansert. Imidlertid behøver man jo ingen utdannelse for å fatte at det er en dårlig idè å låne ut penger til folk som ikke har stabil økonomi. Sub prime kalte de dette. Herregud. Man kan bare si det med en vri på Bør Børson: Dårlig vare, prima ikke. Men nok om det, poenget er at jeg har hatt YouTube en stund — men jeg har aldri klikket på noen av de automatiske spillelistene de tilbyr. Ikke så mye som èn gang. Likevel fortsetter de å tilby tjenesten. Det er komisk.
Noe mindre komisk er at det ikke egentlig finnes noen annen måte å måle kvaliteten på saksorientert informasjon – type historie, arkeologi og ellers alt sånt som jeg er interessert i – enn å åpne videoen og se hva som skjer. Jeg vet ikke hvordan opplegget fungerer, men jeg ser for meg at man poster videoer under visse “hashtag” emneområder som siden registreres som “aktuell interesse” hos meg etter at jeg har åpnet et antall videoer innenfor sjangeren. Noe sånt. Selvsagt går det an å lese mye ut av tittelen slik at det er uproblematisk å unngå det verste dusteriet, men mange presenterer seg på veldig uærlige måter, eller kanskje de virkelig er så kørka. Det er ikke sikkert det virker sånn for de som leser denne bloggen, men jeg er alt for ofte alt for raus med den inngående tiltroen til at folk faktisk vet hva de prater om. Jeg ville ta feil færre ganger hvis jeg alltid gikk ut fra at de er evneveike fjols. Inntrykket mitt er at det finnes bare omtrent 25% akademisk solid vare under emneområder som antropologi og forhistorie. Siden tilkommer mye toskete spekulasjon fra mennesker som er for dumme til å forstå at de er dumme, før vi til slutt har selveste synderne: De som har gigakanaler med mange hundre tusen følgere, selv om de bare spyr ut vrøvl om romvesener i Egypt og atombomber i Atlantis. Greit nok som science-fiction og fantasy, men de presenterer det som fakta — under det auspisiet at “dette er informasjon som skolevitenskapen prøver å holde hemmelig for deg”. Herregud. Hva kan man si?
Alle som vet noe om vitenskapsfag vet at der kravler man omtrent over hverandre i knallhard konkurranse om å være den som kommer med noe som virkelig røsker i rasken innenfor faget og som sikrer dem både ære, berømmelse, gode jobber og plenty finansiering for videre prosjekter. Imidlertid kreves det bevis for det man påstår. Jo mer sært det man kommer med, jo mer solide bevis må man presentere. Der stanser det for de fleste typisk “interessante” hypoteser. Man kan jo fantasere om hva som helst, men hvis man ikke har det minste fnugg av bevis for det man hevder så er det i beste fall bare en “god historie”. Vi kan for eksempel studere gamle hulemalerier og legge merke til at de var til tider svært dyktige håndverkere som fremstilte livaktige tablåer av diverse dyr og det ene med det andre, men det er uråd å si noe om hva de mente med dette. Og jeg melder meg konsekvent ut i det øyeblikket de kommer trekkende med “aliens”. Herregud. Skjønner de ikke overhodet noe av hva slags teknologiske superkrefter man må ha for å reise mellom stjernene? Hvis den typen skapninger virkelig noen gang hadde vært her på besøk så ville det ikke ha vært noen tvil om dette. Mange spørsmålstegn, men ingen tvil om sakens natur. Alt vi har funnet i samtlige arkeologiske undersøkelser støtter den “skolevitenskapelige” teorien om at samfunn og sivilisasjon er noe som har oppstått i den holocene tidsalder, i takt med at organisert jordbruk har blitt mer og mer vanlig. Det er selvsagt teoretisk mulig at det kan befinne seg gamle høykulturer under vann. Havet var jo omtrent 120 meter lavere rund baut under forrige istidsmaksimum for omlag tyve tusen år siden og folk søkte helt sikkert mot kysten da som nå, men vi har så langt ikke sett noe tegn til at folk levde på mer “avanserte” måter enn det velkjente “jeger/samler-komplekset” som vi støter på overalt. Pyramidene ble bygget av egyptere i oldtid og mayaene vistte ikke noe om stjernetydig og tidsregning som ikke vi vet vesentlig mye bedre. Ferdig diskutert. Hvorfor gjorde de dette? Nei, si det. Folk har alltid vært litt koko. De gjør ting vi ikke forstår — og sånn er det fortsatt.
Det jeg i grunnen tar med meg fra arkeologi og forhistorie er pent håndverk, interessante løsninger på praktiske problemer og mye ganske sløy kunst. Er jeg interessert i hva de tenkte og trodde på? Nei, ikke egentlig. Jeg bryr meg mer om hvordan de fisket og den typen ting. Hva slags materialer de brukte på hvilke måter. Disse gamle greiene har jo noe teatralsk over seg. Et filter av “dyp tid” som fordreier bildet og fjerner muligheten for den typen forståelse man kan utvikle for fremmede kulturer som fortsatt lever og praktiseres blant folk. Det blir så man står og ser på de gamle funnstedene og strukturene som folk bygde mens man fantaserer frem skygger av mennesker som en gang bevegde seg rundt i området og hadde sine liv der. Ta for eksempel Atapuerca i Spania (ganske nær byen Burgos i den autonome regionen Castile y Leon). Lenken leder til UNESCO sin nettside om stedet, som selvsagt ranker høyt innenfor kulturarvkategorien som region med kontinuerlig menneskelig beboelse i èn million år. Det er interessant. Dette er det eneste stedet av sitt slag vi kjenner til. Det finnes mange steder med sporadisk menneskelig beboelse gjennom svært kang tid, men det som er spesielt med Atapuerca er kontinuiteten. Stedet har aldri ikke vært bebodd, selv om mange ikke anerkjenner disse tidlige forfedrene som “mennesker”. Ikke desto mindre bodde de der, levde sine praktiske liv preget av praktiske problemstillinger, og utgravningsstedet er fortsatt aktivt. De finner fortsatt nye ting. For bare noen dager siden så jeg et intevju med en av arkeologene som har tilbrakt stort sett hele arbeidskarrièren der på stedet og de mener nå at datoen for den tidligste beboelsen må skyves tilbake til 1,4 millioner år – altså like gammelt som beboelsen i Georgia – men de venter fortsatt på de tekniske undersøkelsene av det eldste materialet. Men nå får det være nok babbel. Over til diskoteket.
