Fremstilt som en naken ungdom surret til et tre, en stolpe eller søyle og gjennomboret av piler, ble Sankt Sebastian i renessansen et yndet motiv i maler- og billedhuggerkunsten og gradvis et ikon for homofile. Renis billedserie av helgenen ble så populær blant homofile at navnet Sebastian i litteraturen gradvis ble knyttet til menn med tvetydig seksualitet, slik som i Evelyn Waughs roman Gjensyn med Brideshead og Tennessee Williams’ skuespill Brått siste sommer, mens «Sebastian Melmoth» var Oscar Wildes dekknavn da han dro i eksil.
(Wikipedia)
Mye kan sies om ikonet Sankt Sebastian, ihvertfall mye mer enn man kan si om den historisk-legendariske skikkelsen, som ble henrettet på sluitten av 200-tallet av Romas keiser Carinus fordi han var kristen og (mest) fordi han hadde prøvd å få flere med seg i dette. Generelt sett er han skytshelgen for diverse typer “ofre for urettferdighet” — men som sitatet fra Wikipedia ovenfor sier ble – og er vel fortsatt – Sankt Sebastian adoptert av de homofile til omtrent den samme grad som Melodi Grand Prix og Madonna. Det handler om “stil” og de signaler man sender ved å ta til seg og eksponere et utvalg stilelementer. På engelsk er det ganske normalt å snakke om en gay stil – til en slik grad at dette i praksis har blitt løsrevet fra selve den seksuelle legningen det opprinnelig var assosiert med – men jeg vet ikke i hvilken grad det skjer på norsk. Kan ting være “homsete”? Jeg mener å huske at det folk hang seg mest opp i var om ting var femi, og at “femi typer” ofte ble assosiert med homofili, men jeg tror ikke dette synet står like sterkt i dag.
Som en slags personlig betroelse skal jeg her og nå innrømme at jeg ofte får følelsen av å ha “sett alt dette før” — men på den annen side er jeg jo seksti år gammel; jeg har vært mange steder og sett mange ting. Så det er sikkert noe der. Hvem vet? Jeg har jo aldri prøvd å være noen annen enn meg selv og ser heller ikke for meg at dette noensinne kommer til å skje, så jeg vet ikke noe mer om det “de andre” ser og opplever enn hva de forteller meg, direkte eller indirekte. Som alle andre la jeg merke til at det fantes en historie om en de kalte Bamsegutt og allerede der stanser det for meg. Jeg kan ikke forholde meg til voksne mennesker som blir kalt “Bamsegutt” eller engang til de som synes at dette virker normalt ute i offentligheten. Det høres ut som et kosenavn kjerringa bruker på gubben sin når hun er hypp på å hoppe i høyet. Herregud. Ikke fortell meg noe mer. Du kan godt si at jeg ber om nåde. Jeg vil ikke vite noe om dette. Har vi ikke noe annet å snakke om? Ut fra det lille jeg så dreide affæren seg om en godt voksen mann og noen problemer han hadde hatt med utbetaling av uføretrygd og det ene med det andre. Hva skal man tenke? Alle vet at NAV er en overgrepsinstitusjon som er minst like skandaløs som de pedo barnehjemmene på 50-tallet, kastrering av samer og gud-vet-hva. Havner man først i klørne deres så slipper de deg ikke uten videre løs igjen.
Siden tilkom flere opplysninger. Bamsegutt fikk en dom for å ha tuklet med noen barn for tredve år siden, men det er uvisst hva dette betyr og ingen opplysninger om dette fremkom i den dokumentaren som NRKs Tore Strømøy laget om det som i utganspunktet fremsto som enda en historie om folk som har blitt urettferdig behandlet av det offentlige. Selv har jeg ingen sans for Tore Strømøy og det han driver med. Det er jo for fanden sosialpornografi. På en hånd kan man si at han prøver å hjelpe, men på den andre må man jo innrømme at det handler vel så mye om å lage “bra fjernsyn” — i den forstand at programmene får mye oppmerksomhet både i rene seertall og i debatten som følger. Kall meg hva du vil men sannheten er at dette blir for “følsomt” for meg. Jeg orker ikke å forholde meg til andre menneskers sosiale elendighet. Jeg vet at det finnes – nærmest til en hvor pervers grad som helst, folk er jo ofte noen ondskapsfulle jævler – men det er ikke noe jeg kan gjøre fra eller til med det. Hva tenker jeg? Gi mannen de pengene han trenger og slutt med å brette ut privatlivet hans i media. Hvis han også behøver medisinsk hjelp så sleng det med på lasset og flytt blikket til neste sak på dagsordenen. som helst ikke bør hete Rumpeguri eller Kosehans.
Vel talt 😉
Kort fattet.