Femten er ikke noe høyt tall for oss verdensmenn som har hatt opptil flere hundrelapper mellom hendene på èn gang, men det er faktisk sant at femten kuldegrader er en seriøs temperatur som forlanger å bli tatt alvorlig. Følgelig blir det både lue, skjerf og hele menasjeriet for å komme seg til butikken og kjøpe dagsferskt brød. For det må man jo ha, hvis dette alternativet foreligger. Selv om den tradisjonelle jula mi består i å sitte borti en krok og knurre mens jeg gnager på noen ukegamle brødskalker. Ganske antisosialt, men kos er kos.
Seriøst, de mildt sagt overdrevne julefeiringene vi typisk avholder i “de vestlige samfunnene” har noe manisk-depressivt over seg. Hva faen er greia? Vi behøver ikke mye fantasi for å se for oss at lysfesten man pleide å ha midtvinters var svære saker på en tid da man ikke hadde elektrisk gatebelysning og kjøpesentre, så selve prinsippet med å ha en stor fest på denne tiden er fornuftig nok, det er bare det at alt er helt annerledes nå. Mest annerledes av alt er internettet og mulighetene for pseudo-sosialisering som dette bringer med seg.
Toppen av ironi er når folk starter en egen forening for de usosiale, eller rettere sagt de som ikke hæler å forholde seg til “jula” med alt sitt innhold, de vil heller forholde seg til ting som skjer i metaverset, hvilket i praksis – ved dette tidspunkt – representerer den gamle idèen med samfunnshus og andre sosiale forsamlingslokaler, bare på nett (slik at man trenger ikke å pynte seg, eller engang kle på seg). Man skal være ganske sær hvis man ikke klarer å finne noen interessegruppe som passer for seg på nettet. Det med “foreningen for de usosiale” er ikke kødd engang, dette finnes faktisk, og ikke bare i èn versjon, det virker som om det er så mange usosiale der ute at man må lure på hvem de sosiale egentlig er når alle later til å være drit lei av hele opplegget rundt jula, ihvertfall er dette hva de sier.
Jeg var en tur på Europris forrige uke. Det er der de selger den kaffen jeg liker (Löfbergs Lila, hele espressobønner for å male selv) og mens jeg var der fikk jeg øye på noe de kalte kosesokker som lignet på noe man kan trives med på gulvkalde vinterdager, men de hadde dem bare i damestørrelser (ikke over 41). Så … hvorfor? Eller rettere sagt, hvorfor ikke? Finnes det ikke at marked for varme sokker blant de som bruker store sko? Jeg skjønner naturligvis at ekte menn ikke koser, slik at de blir usikre på sin egen kjønnsidentitet når de må kjøpe noe som har “kos” i navnet sitt, så de måtte ha kalt dem for eksempel villmarkens råskinn eller noe sånt, bare få dem i salg for de behøves. Jeg vil ha dem. Det er horribelt å fryse på føttene. Dessuten også ganske dumt, når det finnes varme klesartikler man kan bruke.
