Det er vanskelig å forstå hvordan de resonnerer, men enden på visa er uansett at representantskapet i delstaten Missouri i USA nå har vedtatt å ta fra skolebibliotekene budsjettene deres; fordi de nekter å “innordne seg” og fjerne et utvalg bøker det republikanske partiet har vurdert som seksuelt eksplisitte, eventuelt at de “forherliger LHBT-ideologi” eller at de inneholder temaer som kan antyde at det noensinne har forekommet rasediskriminering i USA generelt og i delstaten Missouri spesielt. De sier – selvsagt – at de gjør dette for å beskytte barnas sarte sinn mot degenerativ påvirkning fra slike som ønsker å forderve menneskene og lede dem bort fra Gud. Bøker er som alle vet en snarvei til helvete sånn sett, særlig nå som vi ikke liksom finner hva som helst slags jævelskap på nettet. Herregud.
Hva slags politiske bevegelser har historisk sett stilt seg fiendtlig til konseptet utdannelse? Jeg antar det er en debatt som koker ned til hva som er utdannelsens formål. Etter min mening handler det om å utvikle og disiplinere intelligensen, slik at individet blir mer selvstendig og kritisk i forhold til å vurdere kvaliteten på diverse informasjon de støter på i løpet av sin normale hverdag. Mens andre synes kanskje at formålet med utdannelse må være å forberede folk på “arbeidslivets krav” — særlig det å være lydig mot autoritetene. Man bør generelt sett unngå å bruke seg selv som et eksempel, men jeg opplevde personlig skolebiblioteket som et “åndelig fristed” i min oppvekst. Selve timene i klasseværelset kunne være tildels uutholdelige i all sin sinnsforvirrede toskeskap, men på biblioteket var det fred å få.
Biblioteket er mer enn bare “et sted hvor de har mange bøker” — det er også et studieområde hvor man kan jobbe selvstendig med slike emneområder som man finner interessante, utenom den ordinære skoletiden. Dette er selvsagt ikke noe som tiltrekker alle, men det er en viktig del av skolehverdagen for de som har filosofisk legning og derfor tiltrekkes av konseptet kunnskap. Hvor skal de henvende seg hvis skolen ikke har noe bibliotekstilbud? La oss gjette tre ganger. Blir det nettet, nettet eller nettet? Det blir ihvertfall ikke den beste løsningen, for den har vi jo allerede, eller altså ikke alle. Noen blir jo “beskyttet” mot denne styggedommen som er fremmede tanker og andre idèer enn de som far og mor har planlagt for sine fremtidshåp. Kanskje er det der vi bør begynne. Det er jo ikke dine barn, selv om de har blitt avlet frem av deg. De er selveiende individer som bare behøver beskyttelse frem til de klarer å ta vare på seg selv på et mer helhetlig vis.
Uansett hvor “godt ment” det måtte være; nesten alt foreldre gjør for (eller mot) sine egne barn er direkte skadeverk som vil manifestere seg i diverse psykiske lidelser gjennom livet deres. Problemet er det samme gamle: En idiot er generelt sett for dum til å forstå at de er dumme, så for alt de vet er de verdensmestere i anvendt intelligens — det er de andre som er dumme. Og ingen er så villige til å støtte dem i denne saken som deres egne barn, ihvertfall inntil de oppdager at foreldrene er jo for faen bare bløffmakere og løgnere som ikke forstår noe som helst om noenting, hvilket vil inntreffe på et tidligere stadium dersom barnet trenes til å stole på sin egen intuisjon heller enn å falle tilbake på sånt som “autoritetene” sier. Det er etter min mening en ekstremt dårlig idè å blande foreldrene inn i skolens undervisningsopplegg. De har sjelden eller aldri “barnas beste interesse” som sin motivasjon; det handler alltid om deres egne fantasier om hvordan ting burde være.
