Finnes det egentlig noe sånt som en narkotikadebatt? Og, i så fall, hva er det som blir diskutert?
Noen ganger får jeg inntrykk av at nullvisjonen fortsatt eksisterer der ute. Folk snakker som om det å ikke ha narkotika i samfunnet er et aktuelt alternativ. Et mål vi kan nå med de rette virkemidler. Mer politi. Strengere straffer. Slike ting. Vi må ikke være redde for å bruke tvang. Tilsynelatende blir sånt sagt uten ironi. Det er mest så man må legge hodet på skakke og bare se på munnen som snakker. Hvilken planet kommer du fra? For dette er definitivt ikke jordisk visdom uansett hvilken vinkel man ser det fra.
Fascister henfaller alltid til tvangsfantasier. De tror det handler om lydighet. De narkomane gjør ikke som de får beskjed om. Kutt ut det der. Det er litt uklart om fascisthumor er noe som eksisterer an sich eller om spøken er en måte å teste hva slags overgrep de kan slippe unna med. Uansett preges den av ondartet vitsing om andre menneskers ulykke og hva slags jævelskap man kan gjøre mot dem. Hva man burde gjøre med alle de narkomane, dessuten også svartingene og de skeive. Ondskapen er synlig men den blir bortforklart med at man bare spøker og tuller. Høhø. Jeg er ikke politisk korrekt. Nei. Det er sant. Du er ikke engang mentalt korrekt.
Det valget vi har handler i realiteten om vi skal regulere og skattlegge narkomarkedet eller om dette skal fortsette å være det mest lukrative kriminelle organisasjoner kan holde på med. Uansett kommer narkotikaen til å være der. Om noe i det hele tatt har skjedd etter femti år med “kamp mot narkotika” så er det at markedet flommer over av mer og billigere stoff enn noensinne. Det regnes ikke som intelligent å insistere på en strategi som åpenbart ikke virker, eller til og med virker mot sin hensikt. Vi har grunn til å anta at den “klassiske” narkotikapolitikken medfører at et betydelig antall mennesker lever under lovløse tilstander og at mye vold og annen grov kriminalitet blir underrapportert fordi denne gruppen ikke stoler på politi og myndigheter. Når man definerer noen som fiender vil de etterhvert begynne å oppføre seg som fiender. Dessuten er det verd å merke seg at de typisk utslåtte gatenarkomane bare er den synlige delen av dette isfjellet. Nylig var det en sak om at selveste garden vanker i Slottsparken, så å si. Idrettsprofiler og kjendiser havner stadig i klemma. Vi vet at samfunnet er fullstendig gjennomsyret av illegale rusmidler men vi later som ingenting. Hallo?
Å tro på en nullvisjon er naivt Like naivt som en nullvisjon for mobbing og trafikkulykker.
Og nei, det er ikke bare å “ta seg sammen.” Likevel tror jeg ikke legalisering er veien å gå.
Det er den eneste veien som er farbar. Og mobbing og trafikkulykker er mildt sagt ikke sammenlignbare størrelser.
Helt enig med kjerringtanker. Legalisering er vel bare med på å opprettholde.
Jevel. Og så? (Jeg forstår ikke argumentet.)