Vi kaller dette landet Tyrkia nå for tiden, men det fantes ingen tyrkere der før på 600-tallet, da det var store folkevandringer overalt som en følge av at vulkanutbruddet i år 536 gjorde det tildels svært vanskelig for folk og husdyr å overleve i mange deler av verden. Vi kan fortsette å kalle det Tyrkia, men det blir mer korrekt å snakke om Anatolia når vi forholder oss til den førtyrkiske tidsalderen. Vi skal uansett tretten tusen år tilbake i tid, til den epipaleolottiske epoken. De har holdt på med arkeologiske utgravninger i Boncuklu Tarla i et drøyt tiår og vi kan så langt fastslå at det eksisterte en ganske homogen kultur i dette området på denne tiden. Anatolia har så langt et dusin forskjellige steder som er under utgravning og som kan dateres 12-15.000 år tilbake. Om vi skal kalle det en “sivilisasjon” blir et spørsmål om hva slags definisjonskriterier man foretrekker, men for meg er sivilisasjon et skjellsord – en sivilisert person er fette inkompetent og som regel også både dypt uvitende og uærlig – så jeg kaller det en høykultur. Uansett er det er faktum at de hadde ganske “moderne” vann- og avløpsanlegg på stedet. Vi kan altså fastslå at folk har holdt på med å drite og pisse hvor lenge som helst.
Mens et kloakkanlegg har en opplagt funksjon er det mindre klart hva de såkalte “samfunnshusene” – se bildet ovenfor – ble brukt til. Disse er nedsenkede i landskapet og har ingen annen inngang og utgang enn ovenfra. Det finnes ingen av de typiske sporene etter beboelse eller næringsvirksomhet så de blir derfor beskrevet som “offentlige steder” selv om ingen vet hvordan de ble brukt. Det som gjerne skjer når det er noe vi ikke forstår i arkeologien er at ordet kult blir introdusert. Det og det er kultgjenstander. Her og der er kultsteder. Du ser tegninga. Vi har jo fortsatt kultisk virksomhet blant folk og som en hovedregel er det håpløst å forklare hva de driver med og hvorfor de gjør det. Alt vi kan si er at folk snubler ned i en dyregrav av bisarre fantasier som det ofte kan være vondt og vanskelig å komme seg ut av igjen. På den tiden da folk begynte å skrive ting – altså når den såkalte “historien” begynner – fantes det et utvalg kulter og religioner som ble beskrevet i skrifter så vi regner med at det var slik også tidligere — eller altså at folk som levde den gangen i hovedsak var som vi foirtsatt er, med de samme gleder og sorger, bekymringer og fremtidsplaner, bare med et annet materielt grunnlag for økonomien sin.
Hva er det første folk tenker når de ser et bilde av samfunnshusene i Boncuklu Tarla? (De samme strukturene gjenfinnes på mange andre steder i Anatolia.) Jeg tenker at det er en dødsgrop som ble brukt til rituelle gladiatorkamper mellom mer eller mindre frivillige slåsskjemper. Sånt har jo alltid vært populært. Det er en “blodsport” som omsetter for milliarder av penger den dag i dag, både direkte og indirekte. Hva slags pervo må man være for å ikke like å se på noen halvnakne menn slåss på livet løs? Herregud. Sånt er jo minst like godt som sex. Legg til litt rytmisk tromming og noen hallusinogene stoffer, så snakker vi om et party. Steinalderversjonen av fæst på lokkalet med heimkok og neseblod. Fullstendig normalt. Eller ihvertfall er dette min hypotese. Jeg er også tilbøyelig til å tenke “tinghus” før jeg tenker “tempel”. Vi vet jo at det alltid er masse konflikter mellom folk, ofte av årsaker ikke engang de selv fullstendig begriper. Hvordan håndterer man sånt? I en strengt sivilisert kontekst avholdes det kanskje en rettssak hvor en dommer lytter til argumentene som kommer fra partene før det fattes en beslutning, mens en “røffere” samfunnstype – som for eksempel norsk vikingtid – kanskje vil insistere på at hvis saken ikke er viktig nok til å slåss for, så kan man bare holde kjeft med hele greia og ikke kjede vettet av folk med prat. Det er ikke etter min mening sikkert at noe samfunn til noen tid vil ha noen form for “religion” — mens det er fette sikkert at de alltid vil ha behov for “konfliktløsning”. Eller ihvertfall er det en søt fantasi å se for seg et samfunn som ikke er gjennominfisert av religiøse mongoer.
