Folk forteller meg at det finnes et “Disneyfilter” på tiktok slik at man kan få sine egne bilder til å se ut som “noe fra en Disneyfilm” og dette tar jeg til inntekt for noe jeg selv allerede tenker: At Disneys bruk av fjes og ansiktsuttrykk er så manipulerende og kalkulert som det kan få blitt. De har standarder for øyne, nese, munn, ansiktsform og det ene med det andre. Intet overlates til tilfeldighetene. Det skal appelleres til den typen dype menneskelige instinkter som vi ikke engang vet at vi har. Disneyfjeset skal se ut som uttrykket hos et spebarn som ennå ikke har lært noe om noenting, alt de har er umiddelbar nysgjerrighet og kontaktsøkende tillit. Det er meningen at man skal fatte umiddelbar sympati for disse figurenes sjarm. Det er meningen at vi skal “holde med dem” uten reservasjoner, som om de var våre egne barn.
Så langt så vel. Alle vet at Disney bruker eksperter på kommunikasjonspsykologi når de skal manipulere følelseslivet hos kundene sine, men det færre vet er at “Disneymetoden” har spredt seg til de delene av oppmerksomhetsøkonomien hvor man “teller klikk” og de inntektene man har fra nettaktiviteten sine er direkte avhengige av at på noe slags vis klarer å få folk nysgjerrige nok til å klikke på linken til innholdet man har laget (fordi da blir man også eksponert for annonsørenes meldinger). Hva som helst som virker er gyldig vare. Poenget er å tiltrekke seg oppmerksomheten til potensielle kunder av de firmaene man jobber for når man lever av reklameinntekter. Ditt eget innhold er forsåvidt ikke interessant. Jo mer intetsigende bla bla ukeblad stil man kjører, jo bedre. Det vil si sånt som man typisk leser eller ser på fordi det er “ganske interessant” men ellers helt harmløst. Du vet. Underholdning. Det folk vil ha.
Over ganske lang tid nå har jeg systematisk “kansellert” alle som bruker Disneymetoden for å tiltrekke seg klikk. Jeg vil ikke ha noe med slikt å gjøre. Jeg vil ikke ha det i livet mitt, jeg vil ikke støtte det på noen måte og jeg vil ikke verken tolerere eller tilgi de som benytter seg av slik manipulasjon for å tjene penger — eller hva fanden det nå måtte være for slags privilegier de høster etter det de sår. Dette er i seg selv ikke noe å skrive om. Det er bare mine private preferanser og idiosynkrasier. Vi må jo alle stå i det livet vi har skapt for oss selv, ikke sant? Jeg er på alle måter en intolerant jævel, men jeg plager for det meste ikke andre med dette. Jeg bare holder avstand til sånt som “trigger” meg og forpester hverdagen min, som for eksempel religiøse mennesker. Jeg kan ikke fordra dem og gidder ikke engang å prøve å forstå dem. Den åpenbare løsningen er å holde seg unna dem men ellers la dem være i fred. Hva skal man ellers gjøre? Saken er at jeg får den samme følelsen av å være konfrontert med en psykopatisk overgriper når jeg snakker med noen som “har troen” som når jeg observerer bruk av Disneymetoden innenfor markedsføring og annen propaganda. Men – som sagt – nok om det. Resultatene av kanselleringsmetoden min er det interessante, ikke det private følelsesgrumset som motiverer meg.
Det som har skjedd er at jeg har blitt sittende igjen med bare profesjonelle nyhetskanaler på for eksempel YouTube. Det vil si de som opererer under prinsippet om “nøytralitetspolitikk” i forhold til hva de formidler og de metodene de bruker for å formidle det. Nulltoleranse for manipulasjonsteknikker medfører så langt denne anekdotiske metoden angår det samme resultat som mangel på interesse for “personlige vitnesbyrd” — hvilket er ganske interessant i det store bildet. Journalistutdannelse virker. En fagmessig og profesjonell holdning til hva det enn er man driver med har betydning. Hvem bryr seg om hva Roger fra Tromsø eller Ola fra Sandefjord mener om noe som helst? De er jo ikke interessante mennesker. De er ikke engang seriøse mennesker. Det de driver med er bare tull og fjas, hvilket ikke nødvendigvis er noe problem, men ting blir kompliserte når de forlanger å bli tatt på alvor litt av tiden (men ikke alltid). Det er jo derfor vi har slike ting som høyere utdanning innenfor journalistfag. Fordi det finnes visse ting som man bare ikke gjør hvis man ønsker å bli tatt seriøst, som for eksempel det å lyve om ting, dikte opp historier og det ene med det andre. Imidlertid fremstår sånt som spennende og alternativt for de evneveike trollene som vanker på nettet i hvileløs jakt på livsmening. Problemet med folk som har en løsaktig omgang med informasjon er jo hvor gammelt som helst: Man kan rett og slett ikke stole på noe av det de sier etter at de har vist gjennom handling at de ikke bryr seg om hva som er sant og usant, bare om sin “popularitet” innenfor en krets av andre evneveike troll som heller ikke har høye standarder for ting.
