Utnyttet på en uheldig måte eller uten avbøtende tiltak og miljøtilpasninger kan utbygging og bruk av fornybar energi skade miljøet, særlig lokalt, men også globalt. Karakteristisk for mange av de fornybare energikildene er at de er spredt over store arealer. I mange tilfeller kreves det store naturinngrep for å ta dem i bruk, noe som gjør at utbygging av fornybar energi i mange tilfeller er skadelig for naturmangfold og landskap og derfor blir kontroversielt. Noen av de største sivile ulydighetsaksjoner i Norge har nettopp vært motstand mot vannkraft (Altasaken), vindkraft (Frøya) eller høyspentmaster (Hardanger).
(Store norske leksikon)
En av de fundamentale egenskapene ved universet er entropi, eller “varmetap” — som strengt tatt er den effekten som på mest direkte vis angår menneskene både på kort og lang sikt. Som alle legger merke til hver vinter; hvis man ikke fyrer aktivt og passer på at varmekildene til enhver tid gjør jobben sin vil temperaturen inni boligen ganske raskt falle ned mot utendørstemperaturen. Innendørs og utendørs er jo i fysisk forstand to systemer med ulik intern energibalanse, slik at når de kommer i kontakt med hverandre vil entropi sørge for at de utjevner denne forskjellen seg imellom. Hvis vi gjør det et hakk mer abstrakt kan vi snakke om Boltzmann-entropi som fokuserer på informasjon, det vil si at innedørs og utendørs begynner å “snakke sammen” hvis man etablerer en kommunikasjonskanal ved å for eksempel åpne vinduet. Poenget her er sannsynlighet, hvor det i vårt eksempel er usannsynlig at man vil finne soner med god varme i Norge om vinteren, og de vil da også forsvinne – jevne seg ut i forhold til de større omgivelsene – hvis ingen er der for å vedlikeholde varmeproduksjonen.
Folk har så mange slags tanker, men selv identifiserer jeg fremskrittsoptimisme som det hinsides ethvert sidestykke mest ødeleggende tankekompleks man finner hos vår art. Det er jo når vi tenker at “dette går sikkert bra” at det virkelig går til helvete, er det ikke? Jeg har møtt mange som har opplevd ulykker men ingen som opplevde dem fordi dette var planen hele veien. Det var optimismen deres som forårsaket at de skadet seg, tapte alle pengene sine, mistet den romantiske partneren, eller hva det nå var som skjedde. Ihvertfall ikke det de ønsket eller så for seg skulle skje. Det å gjøre noe riktig består for det meste i å ikke overlate noe til tilfeldighetene, fordi entropi en en egenskap ved universet som er like fundamental og allestedsnærværende som gravitasjon. Dessuten finnes enda en likhet som er enda mer viktig å bite seg merke i: Både gravitasjon og entropi er unidireksjonelle fenomener. De går bare èn vei. Det finnes ingen antigravitasjon og heller ingen negativ entropi. Riktignok definerte Erwin Schrödinger en gang selve livet som “en lokal og temporal manifestasjon av negativ entropi” men jeg tror dette var ment som en morsomhet. Mennesker og andre livsformer er jo ikke lukkede systemer. Vi kommuniserer med omgivelsene. For eksempel tar vi til oss vann og næringsstoffer, skiller ut avfall, puster inn og ut, og det ene med det andre. Det går an å føle at man er et lukket system, eller en “ting” som eksisterer isolert fra andre ting, men dette er altså ikke korrekt. Våre vinduer står på vidt gap.
Hvis man ser nærmere på saken vil man raskt oppdage at alle denne verdens svindlere jobber mot folks tendenser til optimisme. De klarer på noe slags vis – ved hjelp av alle fagets triks og tryllekunster – å selge deg en fantasi om at “dette går sikkert bra”, mens det som typisk skjer er at svindleren stikker av med alle pengene mens du blir sittende igjen med konsekvensene og lure på hva det var som egentlig skjedde. Dette er forsåvidt ikke sensasjonelle nyheter. Nesten alle har opplevd noe som gjorde at de senere følte seg snytt, svindlet og misbrukt — og de fleste er smarte nok til å innse at det de gjorde feil var å plassere tilliten sin et sted hvor den ikke burde ha vært. Likevel er det vanlig å gjenta denne kategorien av feil, ofte mange ganger. Hvorfor? Det handler om den foran nevnte fremskrittsoptimismen, som for de fleste er en kategori av “åpent vindu” som tyver legger merke til, så de klatrer inn og robber deg for verdisaker mens oppmerksomheten din er fokusert på noen slags avledningsmanøver som tyvene har arrangert slik at de kan få jobbe i fred. Et klassisk opplegg som brukes av alle, også den formen for tyver som stjeler livsenergien din og omsetter den i luksus og privilegier for seg selv. Jeg snakker nå om såkalte arbeidsgivere, som jo slett ikke gir noen noe som helst, de kjøper opp folks livsenergi for den laveste pris de kan slippe unna med — og bruker den til å få utført diverse materielle arbeidsoppgaver som er profitable innenfor opplegget deres.
Middelklasse er en ofte brukt samlebetegnelse for store samfunnslag som ikke faller inn under klarere kategorier som arbeiderklasse eller overklasse. Middelklassen kan også betegne bestemte grupperinger som funksjonærer, mindre næringsdrivende og folk i «frie», «profesjonelle» yrker. I dag diskuterer samfunnsforskere hvor enhetlig middelklassen er, hvordan den bør avgrenses og om den i det hele tatt kan sies å være en klasse. Debatten har sammenheng med at arbeidsdelingen i moderne samfunn ikke passer så godt til de klassiske teoriene.
(Store norske leksikon)
Selv er jeg ikke særlig opphengt i klassiske teorier om “arbeidsmarkedet” og dets beskaffenhet. Jeg kan bare se to klasser: De som lever av å eie ting, kapitalistene, og de som lever av å jobbe for dem som eier ting, arbeiderne. Siden kan man muligens snakke om en underklasse, definert som “de som faller utenfor samfunnssystemet” men disse består egentlig bare av arbeidere som enten har blitt ødelagt av opplegget eller som ikke klarer å prestere i henhold til minimumsstandarden for å kunne “stå i en jobb”. Den såkalte middelklassen er egentlig bare en stor svindel som handler om “splitt og hersk” overfor arbeiderklassen, eller korrupsjon om du vil, fordi de som fantaserer om at de er noe annet enn slaver lider av paranoide tvangsforstyrrelser med motsatt fortegn – fremskrittsoptimisme – men de opplever ikke desto mindre seg selv som “bedre” – i betydningen suksessfull, fremgangsrik og så videre – enn de som “bare jobber” tilsynelatende uten noen personlige ambisjoner ut over det å heve lønn. Det vil si de som er “negative” i forhold til alle hurraropene og begeistringen over at alt går så bra; de vil bare finansiere en relativt normal levestandard på minst mulig brysomt vis. Jeg tilhører selv denne siste gruppen. Alle som følger denne bloggen – i den grad det finnes noen – vet jo at jeg er negativt innstilt til hele fenomenet sivilisasjon og kategoriserer det som sinnssykdom. Slik jeg ser det er sivilisasjon en entropi-akselrator som øker hastigheten betraktelig på vår enveisferd mot helvete, langs en vei som er brolagt med gode hensikter og velmente tiltak. Det eneste vi kan gjøre for å forsinke ødeleggelsesprosessen er å ta foten bort fra gassen, men så snart man forslår noe sånt starter gråtekoret blant alle dem som opplever nominelle fordeler på kort sikt på grunn av “utviklingen”.
Har du hørt den om han som oppfant sjakkspillet? Ordet sjakk henger jo etymologisk sammen med det persiske ordet sha som betyr konge og sjakken kalles derfor noen ganger “kongens spill”. Legenden sier at oppfinneren var en matematiker som kunne velge sin belønning selv så han valgte i henhold til det som er alle matematikeres store vits: Verden går til helvete fordi folk ikke forstår den eksponentiale funksjon, her representert med ett riskorn i første rute, to i neste, deretter fire og så videre, med en fordobling av antallet riskorn for hver rute helt opp til og med rute nummer sekstifire. Hvor mye ris blir det tilsammen? Ikke vet jeg, for jeg gidder verken å gjøre regnestykket eller google etter tallet, men jeg ser øyeblikkelig at det blir noen slags pervers mengde som ingen kan levere i praksis. Absolutt null sjanse for at det kommer til å skje. (Nå ble jeg nysgjerrig og googlet det likevel. Tallet er 18.446.744.073.709.661.615 riskorn, eller 370 milliarder tonn om hvert riskorn veier tyve milligram, altså hele verdens samlede produksjon av ris i over 500 år. Hvilket betyr at jeg hadde rett. Ingen kan levere noe sånt.) Det er sikkert mange som misliker ordvalgene mine ganske ofte, men jeg snakker jo ut ifra min egen opplevelse av livet i denne verden og i mine øyne er man evneveik hvis man ikke forstår den eksponentiale funksjon, eller i det minste forstår at man ikke forstår den. Det skjer jo liksom noe akkurat der. Folk vil ikke innrømme at de bare er uvitende dyr. De vil heller snakke om “hvordan de føler seg”, som om dette noensinne har makt til å forandre noe som helst for noen. Sånt er deprimerende. Det er i det hele tatt ikke bra for noens mentale helse å åpne øynene og se verden for hva den er, i stedet for hva man skulle ønske at den var, men på den samme tid ser jeg ingen annen utvei for menneskeheten hvis vi skal overleve som art. Sjokkterapien er dessverre nødvendig. Du må ikke sove. Forjævligseringa har kommet så langt ved dette tidspunkt at hver liter olje som man ikke brenner nå i dag vil representere en verdi på mange milliarder om hundre år. Riktignok ikke i noen positiv forstand, altså slik at man kan selge en liter olje for denne prisen, men i form av penger spart på den store ryddejobben som er nødvendig for å gjenopprette noe som ligner på en normal balanse i miljøet etter to hundre år med “industri”.
Jeg blir ikke engang på langt nær like deprimert av å forholde meg til “vanlige idioter” som for eksempel klimaskeptikere og andre evneveike troll som jeg blir av å forholde meg til fremskrittsoptimister som snakker begeistret om hvor fint alt skal bli etter at vi har gjennomført det store grønne skiftet slik at vi får tilgang til nærmest ubegrensede mengder med “fornybar energi”. Herregud. Saken er jo at vi er nødt til å få ned det samlede energiforbruket som best vi kan. Løsningen på problemet med forurensende petroleumsbil er ikke elektrisk bil, men hest. Det vi bør spørre oss selv om er hvorfor det overhodet var en “industriell revolusjon” og om de problemene vi prøvde å løse den gangen egentlig var reelle problemer eller om de bare var vikarierende motiver for kapitalistisk grådighet hos enkeltindivider. Økonomisk kannibalisme er hovedproblemet menneskeheten står overfor, og det har vært slik i mange tusen år, men det er først nå vi har klart å nå bristepunktet for et bekymringsverdig antall ting samtidig, ikke minst biosfærens evne til å bære det varmetapet som ligger i vår samlede menneskelige geskjeftighet, som vi i det store bildet kan – og bør – beskrive som “transmutasjon av elementer”. Hvis menneskeheten plutselig forsvant over natten ville det ta noen tusen år å bryte ned mesteparten av alle våre byggverk og infrastrukturelle installasjoner til bare en ruinhaug, og noen millioner år å høvle alt sammen ned til bakkeplan igjen, slik at en imaginær fremtidig art om la oss si hundre millioner år ville kunne ta geologiske prøver av bergarter og så videre og observere “unaturlig materiell virksomhet” i et kanskje ti centimeter tykt sjikt, men de ville ikke kunne si med sikkerhet hva det var som skjedde den gangen. Det er det bare vi som kan. Men vi vil ikke.
