Det som faktisk skjedde var at jeg kjøpte en flaske rødvin – av merket 19 Crimes – og tenkte at jeg skulle drikke alt sammen, men det orket jeg jo ikke. Jeg begynte å gjespe litt uti det andre glasset. Til helvete med dette her var det neste jeg tenkte. Jeg vil heller ha en kopp te. Etterpå ble jeg sittende og se mer på Maskorama, som jeg prøver å komme meg gjennom helt til slutten av den nyeste sesongen, men dette er rimelig trippa greier. Nå sitter jeg igjen med en godt over havfull flaske rødvin som jeg ikke har lyst på men som heller ikke har mer holdbarhet enn maks en uke, så jeg antar det blir å lage coq-au-vin eller noe. Imidlertid vil jeg verken ha høne eller hane i gryta, det får være nok coq i fire kyllinglår, tenker jeg. Pluss noe sopp, grønnsaker og greier, det blir fort en ordning på dette prosjektet. Dermed var den oppgaven ferdig gjennomtenkt. Det blir til uka, for i dag skal jeg koke en røkt svineknoke og bruke godt mørkokt kjøtt fra denne, kuttet i fire millimeters terninger, som smakselement i enda en variant av faux chili con carne som egentlig er en “gryterett med limabønner og pikant saus”. Bønner er jo bra budsjettmat og siden jeg heldigvis ikke er plaget av gass i magen etter å ha spist bønner så fungerer det bra for meg. Det finnes to faste krav. Maten må være god. Maten må være sunn. Resten er mindre viktig, men jeg tror kanskje at også jeg ville ha forholdt meg noe midt mellom skeptisk og avvisende til ingredienser som typisk ga meg tarmgass etterpå.
Saken er at folk blir gjort til matvrak av den industrielle prosessindustrien for ernæringsprodukter som jobber for at ting skal være “enkelt” for travle mennesker på farten og det ene med det andre. Riktignok er det ikke åpenbart kreftfremkallende giftprodukter de selger, men man kan ikke kalle dem næringsmidler heller. Dette er et opplegg som handler om å legge cashish i lomma til noen på bekostning av helse, vitalitet og immunsystem hos andre. Jeg kan bare gjenta det samme som jeg alltid sier: Lag mest mulig selv, på basis av friske råvarer som kommer fra en pålitelig leverandør. Søk kunnskap og sett deg inn i hvordan fordøyelsen og næringsopptaket virker, samt hva slags dagsbehov man har for hvilke stoffer og så videre. Det lønner seg å investere i seg selv på denne måten. Enda bedre er det hvis man tar kostnaden med å oppsøke en ernæringsspesialist som i mer detalj kan kartlegge hvordan stoffskiftet virker i kroppen din. Det er jo stor individuell varians på for eksempel hva som forårsaker “spikes” i insulinnivået og hvordan fosforsyklusen utspiller seg. For noen kan ris være et kritisk produkt i forhold til begrepet feilernæring, som gjør deg feit og slapp med alskens plager under avføringsprosessen, mens for andre kan det være ymse brødprodukter, særlig de hvetebaserte. For alle er det uansett imperativt å få ned sukkerinntaket så mye som mulig. Hva man kan “unne seg” av nytelsesprodukter er et spørsmål hver og en må konfrontere på egen hånd. Selv er jeg ikke særlig fanatisk nå, men det var nødvendig å ha kadaver-selvdisiplin i mange år før jeg fikk kontroll over det evneveike trollet på innsiden som bare ville ha kos og nytelse, men aldri ansvar. Det er vel egentlig et åpent spørsmål om jeg den dag i dag har “kontroll” eller om jeg bare laller meg selv inn i fantasier og drøm basert i forfengelige lyster til “å være alt jeg tror jeg kan bli” før klokka slår og teppet faller. Hvem vet? Folk har jo en utpreget tendens til å være dust, også jeg. Sånn er den menneskelige tilstand.
