Det foregår underlige ting i Storbritannia. Mange føler sterkt ubehag over frivoløs bruk av “terrorismeparagrafen” etter at den politiske protestgruppen Palestine Action ble satt på en liste over oppleste og vedtatte “terrorgrupperinger” uten at de noensinne har begått vold mot mennesker, eller engang truet med dette. De har begått skadeverk i materiell forstand, noe de også tilstår, i form av diverse “direkte aksjon” rettet mot bygninger, kjøretøy, ledningsnett og den typen ting, blant annet sabotasje av flyvåpenets materiell (som vel er hva som fikk vektskålen til å tippe). Som en konsekvens av denne uretten har Palestine Action blitt “druknet i støtteerklæringer” av ymse demonstranter som har blitt utsatt for arrestasjon og anklage om “støtte til en terrorgruppering” – et forhold som i strengeste forstand kan medføre fjorten års fengsel – etter at de på offentlig sted har stått stille med plakater som sier: I oppose genocide. I support Palestine Action. Dette er altså strengt forbudt og foreløpig har de arrestert mer enn 500 mennesker for denne forbrytelsen.
Overskriften her er et sitat fra den franske filosofen Joseph de Maistre (1753-1821) som jeg stiller meg litt “meh” til. Jeg vet ikke hva jeg synes. På en side er det en komisk punchline, men på den annen side er det en farlig overforenkling av en alvorlig sak. Som alle vet har det jo mye å si hva slags regjering man får. Er det voksne og ansvarlige mennesker? Dette er det første spørsmålet man bør stille seg. Hvis man har noen som helst grunn til å føle selv den minste skygge av tvil om dette bør man ikke stemme på dem. Å styre landet ligner overgodet ikke på å styre en bedrift. Om noe, så vil folk være mindre kvalifisert til å bli politikere hvis de har “lederbakgrunn fra det private næringsliv” fordi oppgavene er så dypt og fundamentalt forskjellige. Før det første må en privat bedrift fokusere på lønnsomhet og effektivitet. De svarer for det neste kvartalsregnskapet. Ingen mentalt frisk næringslivsleder planlegger for mer enn to-tre år om gangen – selv om de kan ha “ønsker” om mer langsiktige affærer – fordi en typisk virksomhet lever innenfor øyeblikkets horisont. De må svare for konkrete forhold her og nå. En bedrift vil dø hvis den legger frem ulønnsomme tall over et uakseptabelt tidsrom. Men en nasjonalstat er udødelig. Den eksisterer innenfor “evighetens tidshorisont”. En stat kan være vanstyrt slik at ingenting fungerer som det skal og regjeringen er bare nikkedukker for andre – skjulte – interesser, men staten kan ikke dø slik som en privat virksomhet kan. Denne vesensforskjellen dyrker frem svært forskjelligartede ryggmargsreflekser.
Statens oppgave er å ivareta folkets interesser. Hele folket, ikke bare eliten, og slett ikke bare de som stemte på det eller det politiske partiet som fikk flertallet og derfor dannet regjering. Mesteparten av jobben utføres imidlertid av byråkrater som i hovedsak forkuserer på statstjenesten som en livslang oppgave. De har valgt sin vei. De har ingen interesse av å gå over til privat sektor, noensinne. Ihvertfall har det tradisjonelt vært slik. Du vet. Konservativt. En embedsmann er ikke laget på samme måte som en handelsmann. De driver med ekstremt forskjellige ting. “Forretningsteft” – en nese for å se gode muligheter til å handle raskt, tjene penger og den typen ting – vil i en offentlig stilling bare medføre det vi med et ord kaller korrupsjon. Statens affærer og daglige drift skal ikke la seg forstyrre av “konjunkturer i markedet” men holde stø kurs i forhold til folkets interesser på både kort og lang sikt. Mer som en fagforening enn som en bedrift, kan du si. Det er aldri A/S Norge, det er Foreningen til fremme av det norske folks velferd. Hvis man går i surraball med de to vil ting gå til helvete. Dette vet vi med sikkerhet. Det er forankret i hvor mye historisk bevismateriale som helst. Vi ser det skje hver dag i diverse “stater som vi ikke bør sammenligne oss med” slik som USA under Donald Trump. Det er så fette åpenbart at det føles nesten flaut å si det: Staten styres i henhold til lover, uavhengig av hva “markedskreftene” vil.
Vi avslutter med litt dansemusikk som passer til denne dagen. ihvertfall der jeg bor.
