Sosiologi er en samfunnsvitenskap som studerer mennesker i samfunn, og beskrives ofte som den bredeste av samfunnsvitenskapene. Fagets fokus er sosial atferd og sosiale fellesskap, inkludert deres opphav, utvikling, organisering, nettverk og institusjoner. Det studerer mange ulike deler av samfunnet og interaksjoner mellom mennesker. Også metodisk er faget kjennetegnet av bredde; sosiologi kan spenne fra kvantitativt orientert forskning som bygger mye på statistikk, via kvalitative empiriske studier, til teoretisk arbeid som ligger nær opp til filosofi; mye amerikansk og annen moderne vestlig sosiologi er relativt kvantitativt orientert og bygger ofte på studier av registerdata med statistiske metoder. Begrepet sosiologi ble skapt av Auguste Comte, som så for seg en ny vitenskap som omfattet både historie, psykologi og økonomi, og bandt dem sammen til en sammenhengende helhet.
(Sitat fra Wikipedias artikkel om sosiologi.)
Siden George Romero introduserte sine zombie-filmer utover 70- og 80-tallet har folk typisk assosiert zombie-begrepet med vandød – egentlig mest likt den gamle norske sagnfiguren Draugen, som kom tilbake fra de døde for å hevne en eller annen sak han fortsatt hadde mot et eller flere levende mennesker – men før dette skjedde hadde begrepet zombie en annen mening. Det var en del av den karibiske voodoo-religionen og betegnet en person som befant seg i en trollmanns makt og som gjennom en kombinasjon av suggesjon, tortur og narkotika hadde blitt strippet for sin personlighet og gjort til en viljeløs slave hvis eneste funksjon var å utføre trollmannens ordre. Altså mer en “levende død” enn en overnaturlig skapning, en som har blitt fratatt alle sine typisk menneskelige egenskaper og som nå bare eksisterer som et disponibelt verktøy trollmannen kan bruke til å for eksempel utføre drapsgjerninger.
Vi behøver ikke mye fri fantasi for å se for oss en klassisk gatenarkoman som har havnet i en situasjon hvor alle døgnets timer har blitt redusert til instrumentell jaktmark og det neste “skuddet” er alt livet handler om. Det finnes ingen mangel på personlige vitnesbyrd om hva dette innebærer i praksis. Når noiaen kommer er det ingenting i verden som betyr noe mer. Det finnes ingen ønsker, drømmer, personlige forhold eller andre hensyn som kan måle seg med trangen til å skaffe mer dop. Dette suget overtar fullstendig, fjerner alle andre deler av tilværelsen og den narkomane blir i praksis en zombie som vil gjøre hva som helst for å skaffe neste dose. Slik sett faller vedkommende innenfor rammene av det sosiologer kaller de sosialt døde, de som ikke lenger deltar i samfunnslivets normale sfære. Men denne zombien tjener ingen trollmann, han har ingen andre spesifikke instruksjoner enn å skaffe penger slik at han kan betale leverandøren sin for mer av det som han behøver.
Friedrich Engels introduserte i 1845 begrepet “sosialt mord” om det å hensette den arbeidende klassen i en situasjon hvor de med høy grad av sannsynlighet vil bli utsatt for en tidlig og unaturlig død. Det kan for eksempel handle om miljøgifter som de blir utsatt for på arbeidsplassen eller det kan handle om dårlig sikret maskineri som med noe regelmessighet fører til ulykker og død. Han argumenterte for at dette var overlagt drap i den forstand at vi vet at situasjonen statistisk og gjennomsnittlig sett vil forkorte levealderen til de som opererer farlig maskineri eller håndterer giftige stoffer men vi gjør det allikevel fordi profittbevissthet og evnen til å tjene penger regnes som de mest respektable av alle menneskelige egenskaper innenfor den samfunnsklassen som besitter kapital og eiendom, samt deres mest umiddelbare tjenerskap av forvaltere. Nå har situasjonen riktignok bedret seg over de seneste to hundre år, og et lovverk som er designet for å beskytte livet og sikkerheten til de som befinner seg i faresonen har blitt etablert, men viljen til å planlegge og gjennomføre “sosiale mord” foreligger ennå.
Noe av det mest uhyggelige Erna Solberg uttalte i løpet av sin tid som statsminister i Norge var hvordan “vi må ta ut restarbeidsevnen hos folk som er uføretrygdet” og etablere programmer for “aktivitetsplikt” for de som mottar sosialhjelp. Partiet Høyre er nærmest banalt gjennomsiktige i sine strategier for privatisering av offentlig virksomhet gjennom konkurranseutsetting og kjøp av tjenester fra private leverandører når noe skal gjøres i det offentliges regi. Til syvende og sist handler dette om lite mer enn å skape økonomiske muligheter for Carl Preben fra Bygdøy eller Christian Fredrik fra Bærum, slik at de ikke skal måtte lide den forsmedelse å jobbe for pengene sine. De som allerede besitter kapital og eiendom etterspør investeringsmuligheter slik at de kan tilegne seg enda mer kapital og eiendom gjennom å styre forskjellige former for lønnsom virksomhet, enten den som behøver kapital er offentlig eller privat i sin grunnleggende eierstruktur. Dette er nyliberalisme i praksis. Offentlig virksomhet handler i prinsippet om å betale hva det enn koster å ha at bra utdanningssystem og adekvate helsetjenester, men dette fremstår som nærmest satanisk i øynene til dem som er opptatte av lønnsomhet og derfor mere penger i lomma til dem selv.
Det uten tvil mest dustete med konspirasjonsteoretikere som roper ulv på nettet er at ingen reagerer når ulven faktisk kommer, fordi de er allerede utslitte av alt tøvet og tullet fra gale mennesker som ser metafysiske sammensvergelser og utenomjordisk styring av for eksempel et helt vanlig vaksineprogram som strategi mot en pandemisk virusinfeksjon eller et internasjonalt toppmøte mellom statsledere, mediainteresser og kapitalkrefter med det formål å diskutere verdenshandelens vilkår. Imidlertid finnes det noe som heter Mont Pelerin Society (du kan finne det på nettet) som faktisk er en internasjonal konspirasjon til nyliberalismens fremme. Deres formål er å arbeide mot regulering av næringslivets interesser og en nedbygging av statsmaktens evne til å utstede lover som vanskeliggjør de internasjonale selskapenes evne til å utplyndre ressurser og akkumulere rikdom. De skal møtes i Oslo i 2022 og smakfullt nok har de henlagt dette til oktober måned, som sammenfaller med hundreårsjubileumet for Mussolinis “marsj mot Roma”, noe som i sin tid medførte at ynkryggen Victor Emanuel ble så skremt at han bad Mussolini om å overta regjeringsmakten. Resten, som man sier, er historie. Vi vet for eksempel at Hitler ble så inspirert av Mussolinis suksess at han iverksatte det såkalte ølstuekuppet i 1923. De som tror at dette ikke kan skje igjen bør ta seg en bolle og tenke gjennom saken et par ganger til.
