Jeg er som jeg stadig gjentar sykt glad i olivenolje – som bør betraktes som saften av olivenfrukten – og blant annet derfor passer det meg å bo i Spania, hvor alle bruker olivenolje til alt. For øyeblikket holder jeg meg til de produktene man får kjøpt for under ti euro per liter på den lokale superen, men så snart det åpner seg et litt større spillerom i budsjettet vil jeg brenne av en litt større sum på noen slags “designervare”, senest før jul dette året. Jeg har inntil videre holdt meg til det samme merket – Coosur, se under tienda.coosur.com for mer informasjon – og forbruket mitt ligger på omtrent to liter per måned av extra virgen olje presset av oliventypen hojiblanca, som har høyt innhold av polyfenoler og derfor en litt intens “pepperaktig” smak. Frukten er også svært populær som spiseoliven og kan anbefales.
Folk har et litt irrasjonelt forhold til fett. To liter olivenolje i måneden høres sikkert mye ut, men jeg synes ikke det. Når det er sagt så ville jeg vel neppe anbefale noen å spise to kilo smør hver måned, men da snakker vi jo om en helt annen type fettstoffer som kroppen reagerer helt annerledes på. Uansett så er olivenolje faktisk sunt for deg — i tillegg til at det også smaker guddommelig, så hva mer er det å si? Dersom man er på jakt etter onde næringsstoffer bør man begynne med å utrydde mesteparten av alt sukkeret man får i seg før man engang ser på noe annet. Jeg tilhører ikke den gruppen som anbefaler folk å ha et “keto” kosthold – det vil si såkalt Atkins-diett, eller at man kutter ut karbohydrater – fordi jeg er jo litt for glad i brød og ris til at det går an, men sukker er djevelens verk. Det bør kun brukes i minimale mengder.
Antioksydanter i rødvin er litt omdiskutert. Folk henger seg jo opp i alkoholen når de kritiserer bruk av vin, som det også er litt vanskelig å diskutere med siden såpass mange blir såpass gale av frivole mengder alkohol, men så lenge man ikke bøtter innpå syke mengder vin slik at man blir dritings og det som verre er, så tilhører noen glass vin definitivt det vi kaller et sunt og balansert kosthold. Igjen er det ikke noe annet å si enn at de har “skjønt det” i Spania. Det fremstilles gigamye vin her hvert år, hvorav mye knapt er drikkeverdig men kan likevel egne seg godt til å lage mat med, mens i avdelingen for kvalitet så befinner spanske viner seg fortsatt på den prisgunstige siden, sammenlignet med de to andre gigantene blant de vinprodiuserende landene, Italia og Frankrike. Du vet. Spansk vin har ikke samme snobbefaktor som italiensk og fransk vin. Så derfor. Alle ærlige vinelskere – altså de som ikke gjør seg til med snobbete fakter og store ord – vil si det samme som meg: Spania gir deg mer for pengene enn Italia og Frankrike. For eksempel lager regionen der jeg bor en type vin som er litt “burgunder” i stil, men selv om de har dyr vin her også så er det ikke engang i nærheten av det syke prisnivået på de beste vinene fra Burgund i Frankrike.
Konklusjonen må bli at Spania er bra hvis man liker olivenolje, rødvin, hvitløk, tomater og godt brød. Dessuten lager også Spania mye prima ost, selv om det er vel bare manchego som er internasjonalt berømt. De har i det store og hele et litt “religiøst” forhold til mat i Spania — og særlig produktet skinke er sannsynligvis bedre her enn noe annet sted i verden, basert i den tradisjonelle “pata negra” (svartfot) grisen som løper fritt omkring og livnærer seg på eikenøtter (bellota). Du får dem i prisklasser fra det normale til det nivået nesten ingen har råd til, men som alle likevel må ha noen ganger hvert år. Du vet. Det blir litt som fasiten for hvor bra det egentlig er mulig å få til produktet skinke. Men nå har vi kommet til den tiden av dagen da jeg liker å spise “middag” – selv om spanjolene typisk ikke spiser middag før sent på kvelden – så da blir det å varme opp resten av en linsestuing jeg lagde (og skrev om) på søndag ettermiddag. Jeg er jo litt svak for sånt som bare blir bedre av å bli varmet opp en gang til. Derfor avslutter vi nå.
Vi runder av med litt norsk popmusikk fra 1981.
