Humoristisk sans betyr i sitt substansielle prinsipp bare en ting, men kan i sin attributtiske form manifestere seg som mange ting — ikke alle av dem like “humoristiske” for alle observatører. Hva er morsomt? Det kan ikke besvares på noen objektiv måte, fordi de individuelle variablene spenner fra alt til ingenting. Vår venn Sigmund Freud hevdet som alle vet at sansen for humor – eller mangelen på denne – utgår fra det underbevisste sinn. Der foregår det jo mye rart. Senere har det dannet seg en slags løs konsensus om at humor er et tegn på intelligens. Du vet. At man er kvikk nok i oppfattelsen til å “skjønne vitsen” mens den ennå er fersk. Det kan jo bli hvor kleint som helst hvis man må forklare poenget og hvorfor det er morsomt. Hvis folk ikke er “på bølgelengde” i en tilstrekkelig grad er ikke humor noe vel egnet kommunikasjonsverktøy.
Selv vil jeg kanskje påstå at humoristisk sans ligner på rytmesans. De fleste har lett for å falle inn i rytmen, selv når den friker ut i ganske kompliserte mønstre, mens enkelte individer fatter det bare ikke. Dette betyr – i seg selv – imidlertid ikke at de er “dumme”, bare at de neppe vil kunne bli gode dansere. De kan jo ha mange andre talenter. Det kreves flere data før man kan fastlå at en person er uintelligent enn bare mangelfullt utviklet sans for humor. Det eneste man kan si er at de sannsynligvis ikke er bra historiefortellere. Så hva annet har de? Se for deg det som i litteraturen kalles en tørrpinne. Kanskje en byråkrat, noen som jobber med offentlige utredninger, eller en regnskapsfører. Adolf Eichmann. Sånne typer er aldri sexy men de kan være noen jævler på å få ting gjort “på korrekt vis” i henhold til fasiten. På den annen side så har jo kjedelige mennesker ofte en skremmende evne til å spre kjedsomhet rundt seg, lik onde såkorn.
Hvorom allting er, saken er at jeg var innom Tenoira-butikken – det er et varemerke – i Villafranca her om dagen. Som jeg har nevnt tidligere er de som regel veldig lokalpatriotiske i de ulike spanske regionene, så også her. Tenoira er en vingård som ble stiftet i 2007 og de har vært “økologiske” – jeg vet ikke hva dette betyr i detalj for vinmakere – siden 2019, med diverse kommisjonærer blant de lokale handelsmenn. I hylla så jeg merkevaren GAYOSO. Hjernen min går på konstant autopilot i forhold til å surrealisere den observerbare virkeligheten, så jeg oppdaget umiddelbart at vi kan spalte dette – som er et familienavn særlig i Galicia, men også andre steder – til å si gay oso, som betyr homofil bjørn. Morsomt eller ikke? Det kommer an på hvem du spør. (I Spania er “gay” bare et teknisk ord som ikke er verdiladet, som når vi på norsk sier “homofil”, slik at det er ikke som i Amerika, hvor noe kan være “gay” uten å ha noe med seksualitet å gjøre overhodet men det er ment som en nedsettende betegnelse. Hvis meningen er å fornærme noen på slikt vis i Spania må man bruke ordet maricon.) Jeg vet ikke noe om “det homofile miljøet” i Norge og hva slags ord de bruker om hverandre, men jeg vet at på engelsk betyr bear – i homofil sammenheng – en typisk røslig, hårete mann med “pappakropp” som noen liker, men andre ikke. Dette blir selvsagt mye usaklig “mening” å legge i en vinflaske, men sånn er verden. Ikke forvent rettferdighet.
Jeg kjøpte uansett en flaske Gayoso Mencia 2015, men jeg har ennå ikke åpnet den. Det er en Bierzo-denominasjon og som alle vet er lager denne regionen en slags Spanias svar på Frankrikes burgundervin – hvor de røde hovedsaklig lages av Pinot Noir og de hvite hovedsaklig av Chardonnay – med sin røde Mencia og sin hvite Godello. Dette er jo noe helt annet enn den tunge, mørke vinen de typisk lager i for eksempel Bordeaux for Frankrikes vedkommende eller i Rioja og Ribero del Duero for Spanias vedkommende. Burgundervin har sine fans. Derom hersker det ingen tvil. Folk som har for mye penger betaler priser for burgundere som får øynene til å eksplodere hos mer sparsommelige mennesker. Herregud, er det mulig? Bierzovin er imidlertid vesentlig lavere priset, selv for de beste merkene, enn burgundervin. Derfor passer det bedre for min type budsjett å bo her enn i Frankrike (dessuten er fransken min enda mer tvilsom enn spansken), så langt som prisnivået på regionens beste vin angår. Hvor lang listen blir over gode grunner til å bosette seg i El Bierzo er et spørsmål om hvor detaljert og spesifikk du ønsker å være. Selv har jeg landet på en “skjønnmessig totalvurdering” som mest av alt er forankret i økonomiske forhold, så med andre ord en marxistisk årsak. Du vet. Marx var jo jævlig opptatt av økonomiske forhold og lite annet. Han skrev for eksempel ingenting om piker, vin og sang. Det er jo så mye annet i livet enn bare pengesaker og de mange slags sorger som de trekker med seg.
Vi avslutter med litt musikk som passer bra for “bjørnedans” (slå det opp).
