Minst halvparten av alle lesere vil se det øyeblikkelig. De øvrige har sannsynligvis problemer nok med å orientere seg i forhold til hva som er hva og hvordan ting virker i de ytre områdene av det kvinnelige kjønnsorgan, slik at de bør ikke belemres med forstyrrende detaljkunnskaper om den indre vaginalmekanikken. La oss bare si at det handler om livets mysterier. Den såkalte skjeden danner den nederste delen av bildet ovenfor — og graviditet kan være en konsekvens av å deponere et kvantum ejakulat øverst i skjeden. Til dette formål kan man for eksempel benytte noens penis, som er en godt utprøvd og “tradisjonell” metode, eller man kan benytte en annen leveringsmekanisme.
Når graviditet inntreffer har man noe tid til å bestemme seg for om fosteret skal bæres frem eller aborteres. Dette er et politisk stridsområde hvor konflikten handler om hvem som skal bestemme dette. Noen mener at dette må være det gravide individets beslutning. Andre kan eventuelt tas med i råd, men ansvaret for beslutningen – med alle dens konsekvenser – ligger fullt og helt hos den gravide, i den forstand at ingen kan “nedlegge veto” mot et svangerskapsavbrudd. Ingen kan tvinge noen til å bære frem et barn. På den andre siden av konflikten står de som mener at så snart et egg er befruktet må det betraktes som en “person”, slik at vi snakker i realiteten om drap. Fosterdrap. Frontene er svært steile og det synes vanskelig å finne frem til en kompromissløsning.
Generelt sett finner vi de mest interessante juridiske problemstillingene i forhold som handler om “hvem som eier individet”, altså om man eier sin egen kropp og kan gjøre med den som man vil, eller om det foreligger noe slags “leasingforhold” hvor det må være å anse som kontraktsbrudd dersom man misbruker kroppen og dens egenskaper, slik at vi må snakke om “hjemfallsrett” i de tilfelle når myndighetene går inn og tar fra noen selvråderetten gjennom å tvangsplassere dem i en institusjon. Individet sjaltes ut og betraktes ikke lenger som part i saken. Dette er ganske vanlig når det foreligger utagerende mental sykdom slik at man blir oppfattet som farlig, eller når pasienten pådrar seg demenssymptomer, eller til og med når noen settes i fengsel for avsoning av en straffedom. Det interessante spørsmålet er hvilken av de to som er likevektstilstanden, eller “nullpunktet” om du vil. Er man alltid og uansett selveiende, eller er dette – som vi kaller frihet – et privilegium som i prinsippet kan tilbakekalles når som helst av de samme “menn med våpen” som vokter alle grensene, både de indre og de ytre? Svaret er ikke så enkelt som det kanskje kan virke ved første øyekast. Det er derfor vi har en “abortdebatt”.
Eller rettere sagt, amerikanerne har en abortdebatt, og den foregår akkurat nå. I Norge anses saken som ferdig diskutert. Den gravides rett til å utøve siste instans av myndighet i dette spørsmålet er “en politisk hellig ku” som ingen kan røre ustraffet. Og ærlig talt, hvem vil være den som tar denne typen avgjørelser? Jeg kan huske vagt at en gang på 90-tallet var det noen som reiste sak for retten om å ta ut det man kaller midlertidig forføyning mot en kvinne som ønsket å ta abort etter et samlivsbrudd, men “gravøren” ønsket at barnet skulle bæres frem mot morens vilje og hevdet at hans rolle som far i saken måtte tillegges vekt. Retten var ikke enig. Den gravide har all makt i slike saker, helt frem til det har gått et visst antall uker, som jeg antar handler om fosterets teoretiske muligheter til å overleve utenfor morens kropp. Man tar ikke abort i niende måned, liksom. Da begynner det jo å ligne på et saklig argument at fosteret er en “person”. Men så lenge man bare er noen få uker på vei er det uproblematisk å foreta en indusert abort, som nå for tiden vanligvis utføres uten kirurgi, man bare tar noen piller som setter i gang prosessen med å støte ut det befruktede egget. Det er enkelt, billig og hygienisk. Det involverer ingen sykemelding. Jeg vet ingenting om bivirkninger men jeg har ikke hørt noe, så jeg antar det vanligvis er helt ukomplisert. Hvorfor noen eventuelt ønsker å avbryte et svangerskap må være en privatsak. Det er jo et komplisert problem som det ikke er sikkert den gravide på noen enkel måte er i stand til å formulere alle sine tanker rundt. Dessuten er det ikke engang relevant hva som motiverer dem. Mer interessant er imidlertid hva som motiverer “den andre siden”, altså abortmotstanderne. Jeg tror de lyver. De bryr seg ikke om “menneskelivet” i den forstand, for dem handler det om å innskrenke kvinners rett til å ha et seksualliv på sine egne premisser. Det er hva jeg tror. De frykter “løsaktige kvinner”.
