Alt jeg publiserer på denne plattformen består av fire deler. Hvis jeg var en mayaindianer ville jeg snakket om Tezcatlipoca, Quetzalocoatl, Xipe-Totec og Huitzilipoctli. Hvis jeg var en geografisk frik ville jeg snakket om nord, sør, øst og vest. Du vet. Himmelretningene. De er like for alle. Objektive størrelser og det ene med det andre. Betyr ikke nord alltid nord? Vi satser på det. Vi satser på at folk mener det samme med alle sine fundamentale konsepter. Det er jo vanskelig å forholde seg til folk som har en helt annen virkelighetsoppfatning enn deg selv. Tar de feil? Har du rett? Det er jo fysisk umulig for et menneske å noensinne “ha rett” så vi henfaller til eksakthet i beskrivelser. Hva sa du og hvor godt stemmer det overens med det alle kan observere? Hva slags navn skal vi gi tingene.
Aldri før har jeg noensinne skrevet så rølpete som jeg gjør nå. Alt flyter i en tjukk ertesuppe av unøyaktighet og omtrentligheter. Herregud. Jeg ville gitt meg selv Lite Godt Minus hvis jeg skulle delt ut karakterer om elendigheta. Dette er evneveikt. Hva faen driver du med? Jeg kan jo prestere vesentlig mye bedre enn dette. Jeg kan skrive som en gud. Konstruere ukjente universer av mening og befolke dem med skapninger som ingen hadde hørt om før dette. Sånt betyr ingenting for meg. Jeg er jo genial. Problemet ligger ikke i hva jeg kan gjøre men i hvem jeg henvender meg til. Hvor godt er mennesker i stand til å håndtere intellektuelle konsepter? De fleste er jo bare dyr — i den forstand at alt de har er “følelser”. De vet ikke om noe mer. Det kognitive spillerommet er ukjent for dem. De bruker hjenen til dekorative formål. Du vet. De korrekte meningene og den type ting. Folk “gør seg til” for hverandre først og fremst.
Hvorom allting er, de fire delene er tittelen, illustrasjonen, teksten og sangen. Alt henger sammen med alt. Blogging er noe jeg driver med fordi det er ganske enkelt og ganske gratis. Jeg behøver ikke å betale for denne tjenesten, selv om jeg kanskje ville foretrukket en løsning hvor jeg betaler for å slippe reklame. Du vet. Sånn som på YouTube. Teknisk sett er dette bølling og utpressing, men jeg godtar det likevel fordi det virker. Jeg får adkomst til alle mine arkeologikanaler og denslags. Prisen er “akseptabel” så jeg betaler den med et skuldertrekk. Det virker jo lite aktuelt å eksponere seg for produktpropaganda noe mer enn man absolutt må. Da vil jeg heller droppe hele nettet. Er det noe vår fyllesyke verden virkelig ikke behøver så er det enda mer agitasjon til fordel for noe man kan kjøpe. Herregud. Plast er jo ved dette tidspunkt noe alle mennesker lever med like så mye som de lever med sukker, hvete, soya og melkeprodukter. Det finnes overalt. Til og med i blodet og hjernen hos mennesker. I kjønnsorganene deres. I leveren, bukspyttkjertelen, hjertet og milten. I lungene. Alt er plast nå. Dette er prisen for å gjøre den menneskelige tilværelsen mer bekvem og elegant. Vi dør for å støtte “den amerikanske drømmen” om at alle som ønsker det kan jobbe seg opp til rikdom. Halleluja.
Alle som på noe som helst slags vis jobber for å innskrenke frihet er fienden. For eksempel blir det ved dette tidspunkt tatt for gitt at en kvinne kan ta abort hvis hun ikke ønsker å gjennomgå et svangerskap – og enda mindre alt som følger siden – i forhold til de betingelsene som foreligger. Det involverte persongalleriet, de økonomiske forutsetningene, og alle andre “bevegelige deler” i bildet. Det handler ikke så mye om hva som er etisk korrekt under enhver anskuelsesvinkel som om den individuelle friheten til den gravide. Selvsagt går det an å stille opp årsaker til at abort er “galt” og det ene med det andre, men dette er ikke hva det handler om. Spørsmålet er hvor makten ligger. Hvem har siste ord i saken? Jeg har aldri møtt en ærlig abortmotstander. De er alle ufyslige umennesker. De lyver og hykler like enkelt som de puster og driter. De har ikke selv den minste lille peiling på sak, alt handler om “hvordan de selv føler seg” og dette mildt sagt nedrige moralske prisippet blir projisert over på alle andre. Hvor stygg går det an å bli? Svaret ligger alltid i hvordan man forholder seg til andre mennesker. De som jobber for å innskrenke andre menneskers frihet er de styggeste blant oss, uansett hvordan de ellers ser ut og hvordan de forklarer seg om motivasjon og den typen ting. Og de som sympatiserer med denne kategorien av frihetsrøvere fortjener egentlig bare to tette og en badehette. Ballespark og blodørn. Jeg har ihvertfall ingen sympati for dem. Det stanser for meg. Hvorfor godtar de bare det som skjer? Jeg har egentlig færre problemer med eksplisitte rasister enn de som støtter dem på et personlig grunnlag. Han er en fin fyr. Men hva mener de med dette? Det er jo objektivt ukorrekt. Jeg tolker det som at de er emosjonelt skadde mennesker. De har ingen intelligens. Alt de har er “et hav av følelser” og der seiler de rundt på den lille barkebåten sin. Dette er alt de vet om. Dette er virkeligheten deres.
Beleilig for noen men ikke så mye for de aller fleste befinner vi oss akkurat nå i en slags “endetid”. Mye må endres i ganske dramatisk grad for at menneskeheten skal kunne leve videre på noen “normal” måte. Alle vet dette. Så hvor er viljen til å skjerpe seg? Den bøyer som vanlig nakken for viljen til å ruse seg og lage fest. Alle vet dette også. Vi må slutte med betong, plast og fossile brennstoffer men alle prioriterer pengene de får på kort sikt. Derfor kommer det ikke til å skje tidsnok. Det er vanskelig – men ikke umulig – å jobbe seg frem til et “totalt” perspektiv på hva som foregår i verden, men de som gjør dette sover aldri siden bra om natten. De vet for mye. Det går ikke an å kaste det fra seg og bli dum igjen uten at det involverer rusmidler. Eventuelt et medisinsk fundamentert program for justering av følelseslivet. Sånt har blitt ganske vanlig etterhvert. Du vet. Lykkepiller. Hva som enn må til for å sparke deg igang som “samfunnsnyttig” enhet. Det betyr i praksis at noen tjener penger på deg. Hva trodde du? Pillene handler om overflatebehandling av kommersielle produkter, ikke om realitetsjustering hos de rettmessig harme, selv om de dekker dette bruksområdet også. Poenget er imidlertid prissetting foran selvsalg innenfor en horisont av konkurrerende enheter som har det samme utgangspunkt. Dette er det dypeste meningsinnhodfet til nyliberalismen. Du er et produkt som eksisterer innenfor en konkurransesituasjon. Alt handler om hvordan du markedsfører deg. Du vet. Skrive en fin CV og si de rette ordene foran en “arbeidsgiver” selv om det eneste etisk korrekte å gjøre er å trekke frem en revolver og skyte slyngelen midt i panna. Alle har sånne fantasier. Det fremkommer i filmer og bøker. Vi er ikke trygge skapninger, noen av oss.
