Kjell-Inge Røkke er et avskum. Han har aldri vært noe annet. Han begynte som rovfisker og fortsatte som rovkapitalist. Det er bra for Norge at han – og andre som ham – forlater landet. Bare de med slavementalitet tror at ting vil bli verre fordi disse som søker å leve av “eierskap” blir tatt ut. Det er noe patologisk over hele greia. Når får folk nok penger? Hvor mye makt og innflytelse er nok? Svaret er at dette er noe slags svart hull, en singularitet som fortærer alt i sin vei og som ikke har noe annet formål enn å vokse. Det er diabolsk. Rovkapitalistene er monstre som bare vokser seg større og mer sultne jo mer de spiser.
Knehøner vil alltid skjelve foran det de oppfatter som beundringsverdig. Penger. Makt. Skjønnhet. Berømmelse.
Det er imidlertid slik at “andre generasjons liberalistisk kapitalisme” har en begynnelse og en slutt. Harold Sydney Geneen (1910-1997) var den som fant opp faenskapet da han overtok som administrerende direktør for International Telephone & Telegraph (ITT) i 1959. Han hadde en økonomisk teori som handlet om “strukturerte eierskap” som gjør det ikke-relevant hva slags virksomhet den enkelte bedrift opererer med, fordi alt handler uansett om organisasjonsmessig reform og effektivisering med fokus på avkastningsbanen. Det er gallapyntet språk til fordel for hva som i praksis er gangstervirksomhet. Likevel tok alle etter Geneens modell da de kunne se hvordan han overtok et middels stort selskap med 500 millioner i omsetning og blåste det opp til en gigant på 20 milliarder i løpet av ti år.
Trikset er å kjøpe opp alt man kommer over av små og middels store bedrifter og siden organisere disse etter “modellen”. Hovedfokus er alltid å generere avkastning til eierne, altså aksjonærene, samt naturligvis å finansiere en oligarkisk livsstil for konsernets lederskap. Dette er den berømte pengemaskinen som de oppfant i Amerika ved inngangen til 60-tallet og som manifesterte seg i form av “rasjonaliseringstiltak” i Norge på 70-tallet. Det var mye vitsing om dette en stund. At en bedrift skulle rasjonaliseres innebar i praksis at halvparten av de ansatte ville miste jobben, mens de som ble igjen måtte jobbe hardere for mindre lønn. Men sånn måtte det være hvis Norge skulle kunne “hevde seg i den internasjonale konkurransen” ble det sagt. Så da så.
På denne måten etablerte vi den nyrike klassen av parasitter, som Røkke var en del av.
De er selvsagt ikke dumme, disse parasittene. De kan se hva som kommer. Tiden er inne for å sikre formuen gjennom å flytte hele sulamitten til et sted som har sterk tradisjon for å vokte over de rikes penger. Jeg er enig med dem. Ta med deg pengene dine og dra til helvete. Det vi behøver i Norge er folk som jobber, ikke “rentenister” som lever av andres arbeid. Etter at nettet kom har folk begynt å forstå hvordan denne bløffen henger sammen og at de har blitt systematisk rævkjørt av en slags nyføydalistisk klasse av “eiere” mens de trodde at alt var bare bra (selv om de visste at alt ikke var bare bra).
Min politiske stemme går til de første som innfører minst 200 kroner literen for diesel, noe som vil gi et mer korrekt perspektiv på hva slags skade slikt maskineri gjør på naturen og miljøet. Et slikt tiltak vil umiddelbart medføre avvikling av de fleste transportbedrifter her i landet, hvilket er smertefullt men nødvendig. Klimaproblemene er i stor grad en konsekvens av Geneens “strukturerte eierskapsmodell” som har hatt stor politisk innflytelse overalt hvor det har vært vanlig å drømme om raske penger og fete biler. Altså ikke minst i Norge. Dersom man driver et casino ønsker man at det skal være mye spillavhengighet i befolkningen. Selger man narkotika ønsker man flere narkomane. Dette er ikke atomfysikk, det er ikke vanskelig å forstå. Varmgang i økonomien er nødvendig for at de rike skal bli rikere.
