Verdipartiet er et norsk kristenkonservativt politisk parti stiftet på Karmøy den 26. november 2016. Partiet vil styrke «Norge som en selvstendig, demokratisk og kristen nasjon». Viktige kampsaker for partiet er innstramning av dagens abortlov, kamp mot retten til likekjønnet ekteskap, og sterkere støtte til Israel i Midtøsten-konflikten.
(Wikipedia)
Denne bloggplattformens egen nyhetstjeneste NorgeOgVerdensNytt (NOVN) har brukt etter måten mye plass på å presentere noe som knapt bør interessere noen: En avskyelig bande med evneveike avskum av det verste slaget vi har her i Norge som er ute på turnè for å presentere pisset sitt foran et – formodentlig – likesinnet publikum Verdipartiet? Herregud. Hvis universet fungerer slik som de tror – hvilket det selvsagt ikke gjør – så kommer de til å havne i det verste svarthelvetet som er åpent for menneskelig inntreden. Hvem bruker tiden sin på å hetse utsatte grupper? At man selv ikke skjønner seg på sex og seksualitet er ingen unnskyldning. Alle de homofile jeg kjenner – vel, la oss si de som er åpne om saken – sier at de “alltid har vært sånn” til tross for at enkelte av dem har kastet bort mange år på å prøve å leve i et heteroseksuelt samliv; noen av dem har til og med avlet barn. Men til sist har de ikke desto mindre endt opp et helt annet sted, uten at jeg gidder prøve å sette meg inn i hva slags “runder med seg selv” man må ha gått underveis. Jeg antar det har vært “smertefullt”. Noe mer er ikke min sak. La dem være i fred. Noe mer ber de da heller ikke om.
Jeg er litt usikker på i hvilken grad det fortsatt finnes homoaktivister der ute, sånn som jeg husker dem fra før i tiden. Straffelovens § 213, den såkalte homoparagrafen, ble som alle vet opphevet i 1972. Det er altså drøye femti år siden det ble legalisert å være homofil i Norge, men dette var selvsagt i seg selv ikke nok til å fike fornuft inn i “folk flest” — det har vært – og er fortsatt – nødvendig med spesifikke særlover mot diskriminering, trakassering og annet sånt som ikke bare forsvinner av seg selv. Det er forsåvidt uproblematisk om noen ikke liker dette på et personlig grunnlag, enten det skyldes at man har så fine “verdier” eller hva som helst annet, men så får de heller holde slik avstand som de synes at de må. Du vet. For å ikke bli smittet eller noe. Selv synes jeg for eksempel det er direkte tragisk at jeg ikke bare kan banke opp og kjeppjage sånne troll som folka i Verdipartiet etterhvert som de kommer rekende for å “markere seg”, men sånn er samfunnskontrakten. Ingen av oss har lov til å krenke noen annens personlige integritet, eller engang “gå helt opp i trynet på dem” på noen truende måte. Spørsmålet er bare hvor vi skal trekke opp grensene for denslags. Skal det være lov å aktivt jobbe mot noen andres frihet til livsutfoldelse?
Hvis vi sammenligner “formålsparagrafen” til ulike typer demonstranter så er det første vi legger merke til hva slags fokus de har. Handler greia deres om å utvide eller innskrenke samfunnet? Det er enkelt å sympatisere med Pride fordi det er jo et jævla sambaopptog, med folk som har kledd seg ut, kaster glitter og det ene med det andre. De vil ha mer åpenhet og bedre fester. Hvem kan argumentere med sånt? På den andre siden har vi sånne som stiller seg opp for å demonstrere mot andres rett til å eksistere og/eller bevege seg fritt ute i det offentlige rom. Moralsk sett har de ingenting til felles med hverandre, annet enn at begge må ha polititillatelse for arrangementene sine. Imidlertid er ikke frihet noe relativt. Enten har man det eller så har man det ikke. Enhver idiot vet forskjellen. Man er ikke fri hvis man til enhver tid må se seg for og passe på, som sangen sier, fordi livsfaren er aldri langt unna. Alle andre får gå i fred, men selv må man vurdere nøye hva slags rute man skal velge gjennom byen på en ellers normal lørdagskveld, fordi man vet at man kan være mer eller mindre eksponert for “jegere” alt etter hva man støter på underveis. Det er best å holde seg til bra opplyste områder som er preget av normal folketrafikk. Der er det jo mindre sannsynlig – men fortsatt ikke umulig – at man vil bli overfalt av noen. Det er aldri særlig mye som skal til. Uflaks? Dette burde ikke ha noe med skjebnens lykkehjul å gjøre. Det er en elementær menneskerett å få være i fred så lenge man selv ikke plager eller antaster noen, men det finnes altså individer som retter sitt hat mot grupper og som “ikke ser skogen for bare trær” som folk sier. Det er jo for fanden aldri en “gruppe” man går løs på, det er menneskelige individer akkurat som deg selv.
Her er definisjonen av stokastikk: Det er et teknisk begrep innenfor sannsynlighetsmekanikken, hvor man kan si med stor sikkerhet at noe kommer til å hende, men ikke noe detaljert om når, hvor eller hvordan. La oss si som hvis man kjøper en billig bruktbil. Du kan være bra fette sikker på at det kommer til å påløpe reparasjonskonstnader, men med mindre du har god teknisk innsikt i denslags kan du neppe si noe om hva som ryker først. Det er bare en felles menneskelig erfaring at det er sånn ting er med gamle kjerrer. Uansett har det seg slik at vi har begynt å snakke om stokastisk terrorisme når tilfeldige idivider begår tilsynelatende vilkårlige terrorhandlinger “helt ut av det blå”, slik at det som typisk etterforskes mest nøye i etterkant er hvor de fikk tankematerialet sitt fra. Hvis man befinner seg i et miljø – nettbasert eller ute i friluft – hvor det regnes som gjevt å begå overgrep mot tilfeldige “representanter for en gruppe” så er det ikke overraskende når medlemmer i miljøet begår slike handlinger. Det sier seg selv at terskelen for å “gjøre noe” befinner seg et annet sted enn det normale hvis man omgås med folk som vitser om å “banke opp homoer” eller “utrydde alle jødene” – eventuelt muslimene – eller hva det nå er man måtte synes det er festlig å lage litt ablegøyer rundt. Overtonvinduet forskyver seg. “Voldtektshumor” er ikke morsomt, men det finnes likevel. Er en som sitter og flirer av sånne ting mer eller mindre tilbøyelig til å selv ende som overgriper? For de som ennå ikke vet det: Det var normalt ihvertfall siden tidlig på 80-tallet blant ungdom på vestkanten i Oslo å vitse om hvordan noen burde ta “utøya ute på Utøya”. (Underforstått, før de rekker å bli voksne og tre inn i politikken på mer seriøst vis.) Men jeg tror det vil bli vanskelig å finne noen som innrømmer det.
Alle som engasjerer seg – organisert eller på annet vis – i noen slags kampanje for hets eller stigmatisering av en samfunnsgruppe deltar i den ene komponenten av stokastisk terrorisme. De jobber for å normalisere hat mot denne gruppen. Det er fortsatt en dårlig unnskyldning at de eneste som “gjør noe” er sånne som ikke skjønner hvor grensene går, fordi vi vet jo at sånne finnes, så hvorfor skal vi flytte grensene bort fra prinsippet om at det bare er individer som kan begå straffbare handlinger? (I visse tilfeller også “juridiske personer” på andre måter, men la oss ikke bli tekniske.) Kollektiv skyld eksisterer ikke. Hvis en svenske fornærmer meg, skal jeg da bare kunne klappe til en hvilken som helst annen svenske? For det var jo Sverige som fornærmet meg, ikke en kødd som tilfeldigvis var svensk? Hvis jeg hadde havnet i retten og presentert en sånn forklaring måtte de sannsynligvis ha bedt om en psykiatrisk utredning. Det er jo ikke slik virkeligheten fungerer. Hallo. Skjønner du hvor du er og hva som foregår rundt deg? Vi kan ikke dømme Petter for noe Pål gjorde, selv om de kjenner hverandre og sikkert har snakket sammen om litt av hvert. Og med mindre folk personlig har gjort noe mot deg, så har du heller ikke noen sak mot dem. De er – som det heter fra gammel tid – sakesløse. Det er bare noen tilfeldige individer som du ikke engang vet noe om. Hvilket selvsagt leder oss frem til spørsmålet om hva som egentlig er problemet i bildet her. For det er vel ingen som i fullt alvor tror at homofili vil opphøre å eksistere selv om man på et eller annet vis klarer å undertrykke det som synlig fenomen? Herregud. At han der tjukke, heslige mannen fra Verdipartiet ikke har noe sunt syn på sex er ikke vanskelig å forstå. Men det er hans eget private problem, ikke noe han har noen rett til å ta ut på hele verden og alle rundt seg. Sigmund Freud ville ganske sikkert ha sagt omtrent det samme. Dette er for dumt.
