Hva heter det på norsk?

In internet slang, rage-baiting (also rage-farming) is the manipulative tactic of eliciting outrage with the goal of increasing internet traffic, online engagement, revenue and support. Rage baiting or farming can be used as a tool to increase engagement, attract subscribers, followers, and supporters, which can be financially lucrative. Rage baiting and rage farming manipulates users to respond in kind to offensive, inflammatory headlines, memes, tropes, or comments.

(Wikipedia)

Saken er at jeg kjenner jo – personlig – en hel del amerikanere. Briter også. De forteller meg ting. Jeg hører det jeg hører. Selv om jeg ikke kan kavere for at alt de sier er “den hele og fulle sannheten” – slik jeg selv ville ha oppfattet det hvis jeg var på stedet og observerte ting med mine egne øyne (og andre sanser) – så har jeg såpass tillit til deres dømmekraft at jeg tar det for god fisk (inntil noe annet eventuelt lar seg bevise). Skjønner du hva jeg sier nå? Jeg er ikke en sånn som typisk tror på alt folk sier, snarere tvert imot. Og jo mer sensasjonelt det de sier er, jo bedre bevis bør de helst ha å slå i bordet. Du vet. Dokumenter, statistisk tallmateriale og den typen ting. Meninger er verken her eller der. Selvsagt har jeg så mye respekt som man bør ha for andres meninger. Hvem som helst kan jo mene hva de vil om hva som helst. Imidlertid skjer det aldri at jeg lar meg overbevise av noens “meninger” og bare det. Jeg vil ha fakta. Ikke følelser.

Kanskje er det noe psykiatrisk galt med meg, fordi jeg opplever ikke engang at jeg har evnen til å “stole på folk”. Det har jeg aldri hatt. Eller rettere sagt, det går an å si at jeg stoler på at folk kommer til å “være seg selv” fra den ene dagen til den neste, eller med andre ord at de er tilregnelige i en ganske bred forstand, men jeg vil likevel ha kvitteringer. Æresord og kors på halsen holder ikke. Det er jo for fanden en fornærmelse mot intelligensen bare å komme trekkende med noe sånt jåss. Hva er vi? Barn? Det er ikke sånn man vedlikeholder et tillitsforhold. Skikkelig arbeid må gjennomføres både i sin bokstavelige betydning og som metafor. Du vet. Vi blir jo aldri ferdig med en sak før alle har sagt sitt og alt er gjort opp. Eller har du en annen erfaring? Jeg tviler på det. Uansett, saken er at jeg liker å høre om “det som skjer” men jeg liker ikke å høre om hva folk mener om det som skjer. Det er to svært forskjellige ting. For å si det på en språkteknisk måte: Gi meg substantiver, ikke adjektiver. Meninger er ikke målbare størrelser.

Noe litt alarmerende som et antall individer observerer i den engelskspråklige verden akkurat nå er at det sorteres. Det finnes gode og dårlige jøder, vurdert ut ifra hvor entusiastiske de er i forhold til Israels krigføring i Gaza. En jeg kjenner har enten allerede flyttet fra USA til Canada eller er i ferd med å gjøre det. Dette er ingen spøk. Det jaktes på individer som har vært involvert i noen slags form for “protest” mot det de fleste nå rutinemessig beskriver som krigsforbrytelser og folkemord, men som Trumps regjering – naturligvis – støtter på alle vis. Israel har jo blitt det store skinnende objektet på rasistenes stjernehimmel fordi staten er fundamentert i premisset om at jøder er et eget folkeslag – eller en rase, om du vil – noe som støtter påstanden om at “det er noe spesielt med jødene” — enten man mener dette i positiv eller negativ forstand. Palestinerne, derimot, er en “fremmed rase” som må deporteres eller avskaffes på annet vis. Dette hersker det bred enighet om blant rasister. Opplegget er ganske kørka. Ikke vet jeg hva slags mental akrobatikk som ligger bak det å være helt sånn Heia Israel i det ene øyeblikket, før de liksom snur seg trill rundt og begynner å snakke om den jødiske konspirasjonen som styrer media, finanser og så videre. Herregud. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si.

Jeg tror det var Albert Einstein som sa at han vet ikke hva slags våpen som vil bli brukt i den tredje verdenskrigen, men han føler seg ganske sikker på at den fjerde vil bli utkjempet med pinner og stein. Selv har jeg pleid å si at den tredje verdenskrigen, om den noensinne kommer, vil handle om “USA mot røkla”. Så hva om våpenet er toll? Det går an å stelle i stand ganske seriøse ringvirkninger over hele verden når man begynner å riste litt i fundamentet som selveste verdenshandelen bygger på. Folk vil merke det. Ikke minst de som allerede er “litt ustabile” i tenkamentet kommer til å flippe totalt ut nå. Det virker ikke som om noen med selv det minste snev av peiling på økonomi klarer å finne noen form for klar plan og styring i opplegget. Greia virker sjuskete og tilfeldig sammenrasket. Hvis Trumps overordnede plan med sin andre regjeringsperiode er “noe annet” enn å kjøre det amerikanske statsapparatet i grøfta så klarer ikke jeg å se hva det eventuelt skulle være. Jeg hører hva som blir sagt, men så ser jeg på det som blir gjort. Ting henger dårlig sammen. Hvis alle disse hendelsene hadde vært i tilknytning til noe i det private næringslivet så ville folk kalt det “en fiendtlig overtagelse av firma” hvor hensikten åpenbart er å strippe objektet for alle verdisaker og selge seg ut igjen. Sånt kan skje hvis man for eksempel er uforsiktig med hvor man låner penger, eller med hva slags typer man bringer inn i styret.

Pleier du å ta med deg det som skjer på børsen når du først er ute og pilker etter interessante nyheter? Det gjør jeg. Og de er ikke optimistiske i forhold til den nylig igangsatte “handelskrigen” som angivelig skal gjøre Amerika great again, eller hva vet jeg. Det er vanskelig å akseptere at det går an å være så fette dum. Dette kommer til å gå rett til helvete. Alle vet det, bortsett fra Donald Trump. Men han er jo selveste presidenten, så da så. Han vet hva han driver med. Han sier det selv. Jeg vet hva jeg driver med, sier han. Jeg føler meg ikke overbevist. Imidlertid har han jo overbevist et demokratisk flertall av de amerikanske velgerne, så der er vi nå. Det er for sent å angre. Uansett hva du trodde du stemte på så er dette hva du får. Det går ikke an å si at ingen advarte deg heller. Så hvordan kommer dette til å utvikle seg videre? Jeg antar vi bare må vente og se, men litt “bevegelse i konsumprisindeksen” er ingen urimelig spådom. Stigende priser på det meste er hva de fleste analytikere og sånne typer sier. Selv kan jeg bare si at jeg håper dette er alt. Jeg er faktisk mindre bekymret for handelskrigen enn for at de legger ned forskningsmiljøene i USA og sprer de medisinske fagfolkene for alle vinder. Alle vet jo at det er bedre å ha noe man ikke trenger enn å trenge noe man ikke har, særlig i forbindelse med sykdom, skade, naturkatastrofer og den typen ting. Selv har jeg for eksempel en bedre bilforsikring enn jeg strengt tatt behøver – med den ekstra kostnaden dette innebærer – men jeg foretrekker at det er slik hvis jeg mot formodning og på tvers av all sannsynlighet likevel skulle komme til å behøve den en uvakker dag. (Jeg har full bonus og alt det der, og dessuten forekommer det aldri at jeg er “innblandet i noe” fordi jeg har ikke en sånn kjørestil.)

I det private næringslivet finnes det selvsagt risiko. Men den befinner seg på et helt annet plan enn den typen risiko som håndteres av det offentlige. Man kan for eksempel ikke “gjøre feil” hvis man jobber for staten. Amatørmessig fomling er svært upassende. Alle vet at “risiko” er noe man må møte med “beredskap”, men disse ordene betyr forskjellige ting alt etter hva slags sammenheng de står i. Hvor mye risiko er du for eksempel villig til å akseptere når du skal reise med fly? Uten at jeg vet noe om noen vil jeg tippe svaret nesten alltid vil være “så lite som mulig”. Er det noe å lure på? Minst halve vitsen med å reise er jo å ankomme dit man skal like hel og fornøyd som man var da man startet. Det er forventet at man vil være “litt sliten etter reisen” men ingen ønsker å være et jævla nervevrak fordi alt holdt på å gå til helvete i alle svinger. Det er kjekt å ha litt kontroll på ting, ikke sant? Og har man ikke det så ønsker man i det minste å vite at de som har kontrollen er kompetente og seriøse folk, ikke sant? Jeg har aldri hørt snakk om noe annet. Hvis det for eksempel dunster alkohol av ånden til tannlegen så sier man takk men nei takk. Vi løser dette på en annen måte. Sånt er åpenbart. Jeg fatter bare ikke at det går an å tro på det en sånn type som Donald Trump sier, noensinne. Det er jo vanvittig. Når det åpenbart ikke er noen sammenheng mellom det folk sier og det de gjør så må man fukusere på det de gjør. Alle vet dette. Barneskolebarn vet dette. Om du foretrekker å kalle det noe annet en fascisme så værsågod, det spiller egentlig ikke noen rolle, men det foregår ting i USA. Det ser ikke bra ut. Det er alt for mange gale ting som skjer på alt for mange steder samtidig. Det kommer til å ta mange tiår å rydde opp i denne mannskiten, selv om de eventuelt klarer å bremse opp ødeleggelsene av statsapparatet generelt og den delen vi kaller “sivil beredskap” spesielt. Hvorfor gjør de dette? Det kan jeg ikke svare på. Jeg har ikke den fjerneste peiling. Jeg tipper “dårlig realitetssans”.