Jeg har hørst setningen i overskriften mange ganger. Jeffrey Epstein didn’t kill himself. Folk har nevnt det helt utenfor all sammenheng, bare som en slengbemerkning under intervjuer og samtaler om helt andre ting, etter alt å dømme fordi saken ser jo ikke bra ut. Det er noe i nærheten av et generelt “folkekrav” i USA at en god del flere opplysninger om hva som egentlig foregikk med denne karakteren må offentliggjøres. Hvor fikk han alle pengene sine fra? Hvem var på besøk hos ham og hvorfor? Vi kan grovt sett si at det bør gjøres bokettersyn av regnskapene hans Epstein og at “gjestelisten” må fremkomme. Noe må de uansett presentere fordi det virker ikke som om folk har tenkt å glemme denne greia med det første. Diverse uformell “privatetterforskning” foregår til en grad og med en intensitet som minner om gode gamle 9/11, i den forstand at “markedet oversvømmes av stoff” som jo i seg selv er et mistenkelig fenomen. Alle vet hvordan dette fungerer. Kan du ikke få folk til å slutte og mase så er det nest beste å flomme dem helt ned med usaklige data.
Om min egen naivitet er det å si at jeg alltid trodde setningen i overskriften handlet om at noen andre tok livet av ham, men det foreligger faktisk en helt annen konspirasjonsteori også: Ingen tok livet av Jeffrey Epstein. Han ble evakuert og erstattet med noen andres døde kropp som “noen skaffet” på noe slags vis. Javel? Hvem, hva, hvorfor og hvordan? Hva er historien her? For meg personlig er det ikke interessant om han er levende eller død. Det jeg ikke forstår er hvordan han finansierte den utsvevende livsførselen sin. Det finnes jo ingen “papirspor” etter den virksomheten han angivelig drev som finansiell rådgiver, fondsforvalter og den typen ting. Det går av forskjellige årsaker ikke an å holde på med enorme pengetransaksjoner uten å sette noen form for offentlig tilgjengelige spor etter seg. Følgelig er det rimelig å anta at dette var en løgn. Pengene kom fra “et annet sted”. Var han narkohandler? Det virker heller ikke som noen rimelig teori gitt at han i så fall måtte ha hatt en helt annen omgangskrets, dessuten både bevæpnede vakter og det ene med det andre. Det er jo ganske harde forhold i narkobransjen. For det første er “konkurransen” ugrei å forholde seg til og for det andre så er narko tross alt en fysisk vare som behøver et distribusjonsnettverk — som alskens myndigheter til enhver tid spaner på og prøver å kartlegge. For det tredje så er ikke bransjen akkurat kjent for å rekruttere åndseliten. Noen ville ha snakket.
Det de fleste spekulerer i er at Epstein drev med kompromat – kompromitterende materiale – som han samlet inn under alle de ville festene som han organiserte og brukte til å legge press på diverse rike og mektige individer. I så fall jobbet han for en eller flere “hemmelige tjenester”. Dette virker ikke direkte usannsynlig, gitt at alle eiendommene hans visstnok hadde all mulig slags overvåkning og opptaksutstyr rigget til i enhver krik og krok. Og folk gjør jo dumme ting når de er i festlige lag med mye alkohol og mange “seksuelle fristelser”, som selvsagt er en helt annen type problem hvis noen har filmet deg mens du gjorde noe du senere vil angre på. Folk har jo en tendens til å bekymre seg for “sitt gode navn og rykte” kanskje noe mer enn de bekymrer seg for rett og galt. Alle har et bristepunkt slik sett. Hvis det de blir bedt om å si eller gjøre ikke er alt for storjævlig så virker det sikkert enklere å bare “spille på lag” enn å ta noen konfrontasjon eller skandale. Dette må være den eldste metoden vi vet om. Finn ut hva slags “mørke hemmeligheter” folk bærer på og bruk denne informasjonen til å få gjennomslag for idèene og prosjektene dine. Man venner seg jo fort nok til å befinne seg i noens lomme slik sett. Kanskje man til og med kan snu det til sin egen fordel over tid. Du vet. Den ene hånden vasker den andre, som folk sier. Opplegget behøver jo ikke å være direkte uvennlig. Kommer sannheten om Epstein noensinne til å bli offentlig kjent? Det tviler jeg på. Det virker mest sannsynlig at det vil fremkomme et stort antall konkurrerende “legender” som gjensidig utelukker hverandre. Saken vil “koke bort i kålen” og etter en stund vil folk gå lei av hele greia. Det dukker jo alltid opp nye saker og nye skandaler som krever at folk flytter oppmerksomheten sin mer i retning av “nåtid”. Hvor lenge gidder de å bry seg om sånne gamle greier, som jo bare blir eldre og eldre? Knut Hamsun pleide å si at om hundre år er allting glemt, men det er ikke sikkert at det behøves fullt så lang tid som det.
