Uansett hva folk ellers måtte mene om USAs president Donald Trump så er det ikke til å benekte at han “krever mye plass” i verdens oppmerksomhetsøkonomi. Er det noe navn som nevnes oftere? Det vet jeg ikke noe om, men i likhet med sikkert mange andre opplever jeg ham som plagsom slik sett. Det er liksom ikke måte på hva som kommer fra den kanten døgnet rundt og uten stans. Nå er jo selvsagt den amerikanske presidenten en “viktig person” uansett hvem det måtte være, men med Trump sklir det langt over i det absurde nesten hver dag. Det er for eksempel vanskelig å bli klok på om han egentlig forstår hvordan toll fungerer. Det er jo til syvende og sist de som kjøper varene som betaler tollen, det vil si de amerikanske forbrukerne. Eksportørene betaler ingenting. Alt de merker er at ting blir mer “tungsolgte” på grunn av en prisøkning de ikke kontrollerer. Hvordan går det an å ikke forstå dette?
For eksempel har Norge en politikk med opptil 250% toll på ost fra Frankrike og andre EØS-land, som fører til at folk må betale 3-400 kroner kiloen for Roquefort og den typen ting, men dette opplegget handler om å beskytte norske osteprodusenters forretningsinteresser. Det er ikke for å straffe Frankrike. Norsk tollpolitikk er veldig selektiv sånn sett og er særlig rettet mot importvarer som ellers ville kunne utkonkurrere våre egne landbruksprodukter, noe som er uheldig innenfor en sikkerhetspolitisk horisont. Man kan mene hva man vil om saken, men argumentene er fornuftige. De har ikke bare kastet terning om saken, trukket på skuldrene og bestemt seg for at de og de landene skal få så og så mye toll på alle sine varer. Det amerikanske opplegget under Trump virker – hva skal man si – noe mer vilkårlig. Du vet. Det vi kaller innfallsmetoden. Hva er planen? Det er vanskelig å tenke annet enn at Trump vet faen ikke hva han driver med. Og det er jo ikke bra når han har såpass mye makt. Det hele er en temmelig deprimerende situasjon.
Samtidig går Trump til fullt frontalangrep på alle institusjonene i det amerikanske samfunnet, som for eksempel The Fed, altså sentralbanken — men det er bare ett av sikkert mange hundre eksempler på skadeverk som det vil ta mange tiår å rette opp igjen, i den grad det overhodet går an. Et svekket USA er sikkert bra for noen, men det er ikke bra at ting skjer så fort og såpass “over stokk og stein” uten at det virker som om det er voksne mennesker tilstede når beslutningene tas. Som alle med mer enn 20 watt hjernekraft kan se: Dette kommer ikke til å ende bra. At det kommer til å gå til helvete er en opplagt sak, men det er mindre klart eksakt hva som vil skje når, hvor og hvordan, samt hvilke ringvirkninger det vil få. Det føles nærmest litt useriøst å snakke om denne mannen med såpass seriøse ord, men hva skal man gjøre? Han er jo totalt utenfor enhver fornuftskontroll. Alt handler om “sjefens følelser” i en administrasjon som ligner mest på organisert kriminalitet — eller mafia, om du vil. Alle er livredde for “bossen” og sniker seg forsiktig rundt i korridorene, når de ikke sitter forsamlet rundt et bord og skamroser Trump så jævlig for hans “geniale ledelse” at en smartere person ville trodd at de kødder med ham. Men sånn er det der borte nå om dagen. Dette har blitt normalisert av både presse og publikum.
