Har det blitt sånn at man kan henge ordet jul på hva som helst nå eller hva? Så er det liksom med i pakka? Jeg har for eksempel aldri skjønt når (eller hvorfor) juleskum ble en ting borti godteridisken. Og hva skiller egentlig julefløtegratinerte poteter fra de vanlige? Jeg skjønner at det er mildt sagt bortkastet energi å la seg forarge av denslags, men det blir liksom “litt for mye” noen ganger. Det er etter min mening definitivt vettugt og vel så det å feire jul når vintersesongen er såpass intens som i Norge, sola snur og alt det der, jeg har ikke engang noe imot at de som er kinky på den måten trekker inn basusjernet og bygger diorama – eller whatever – med ku, esel og lam (som de apokryfe evangeliene krever, slik at profetiene fra Jesaja og Salmenes bok skal oppfylles), men ikke sant, vi lever for det meste i den virkelige verden, hvor det å feste er noe man gjør for å ha det gøy. Ikke ta gøyen ut av jula!!
Hvorom allting er, jeg fant noe artig borte på superen. En pakke med kebabkjøtt. Det lignet oppkappede biter av den samme typen farse som de ofte har på kebabstedene — og dette viste seg å stemme. Jeg erklærer det som julekebab, siden det i det minste luktet nellik da jeg freste det i panna. Nellik er jo et av de tradisjonelle julekrydderne. En stor hvetetortilla (av merket “Santa Maria”) med issalat, rødløk og paprika, chiles jalapeños (syltede på glass, av merket “Old El Paso”), kebabsaus og rømmedressing, så legger man de nystekte bitene med kebabfarse på toppen, ruller det hele sammen og serverer. Dette heter visstnok wrap. Julewrap, skal det nå være. Jeg tror ikke dette er verdens sunneste snack (jeg tror heller ikke det har substans nok til å regnes som selvstendig lunsjrett) men det er ikke så alt for galt heller, årstidens gastronomiske miljøforstyrrelser tatt i betraktning. Alle har sikkert visst i mange år at de selger små pakker med kebabkjøtt på superen, men ingen har fortalt meg det og jeg oppdaget det ikke av meg selv før nå i dag. Genialt.
Noe annet jeg legger merke til er at mye er nesten urimelig billig. Ikke de “tunge” varene som ribbe, pølse og pinnekjøtt, men veldig mye av alt man typisk regner som tilbehør, dessuten hadde de for eksempel tokilos poser med mandelpoteter til ti kroner borte på Kiwi, som er skambillig. Fem kroner kiloen. (Hva får bonden?) Uansett, i praksis betyr dette at selv de som har dårlig råd får til å forspise seg på saus, poteter og alskens garnityr. De hadde også 250 grams pakker med “First Price” lutefiskbacon til 11 kroner, hvilket betyr rett under 45 kroner kiloen for bacon, som riktignok ikke er av prima kvalitet, men adekvat til sitt bruk, for eksempel i pastasaus og så videre. Man må jo ta med seg noen pakker og legge i fryseren, ikke sant? Faenskapet koster minst fire ganger så mye til vanlig. Det virker i utgangspunktet ikke klokt at dette er en bra tid for å gjøre gode kjøp, men sånn er det. Idèen må være å selge enorme mengder av noen populære produkter med lav eller ingen fortjeneste sånn at kundene liksågodt tar resten av handelen i samme butikk siden de jo allerede er på stedet. Genialt.
For mye av det gode med julefeiringen minner litt om å ha med seg noen på fest som ikke tåler å drikke, mister kontrollen fullstendig og bare flyr rundt og skriker og lager kvalm. Sånt trekker jo ned stemningen litt. Vi prøver å være coole her, ikke sant. Chille, lille pille. Det er ikke bra, ikke sant. Det er ikke trankilt når folk ikke får til å oppføre seg — som i dette tilfelle betyr alle de som klistrer ordet jul på nærmest hva som helst slags produkter som ellers ikke forandrer seg på noe vis i forhold til hva slags egenskaper de har resten av året. I utgangspunktet skal dette være en fest. Alle liker fest, bare ikke når man må gjennomføre noe slags tredjegrads prestasjonsprogram bare for å delta, når det å gjennomføre en gjennomsnitts julehandel ligner opptaksprøver til marinejegerkorpset, i det minste som “psykisk prøvelse” uten å miste fatningen og løpe skrikende avgårde i alle retninger på èn gang. Det må være litt trankilt, ikke sant. Det kan ikke være bare stress. Men når alt det er sagt, god jul til alle som leser dette. Ikke bare er livet en fest, det er også en dans på roser.
