Det var syv grader her i dag tidlig. Kaldt for Spania men ikke imponerende for folk fra Norge. Det forventes da også de vanlige parogtyve gradene når sola kommer opp, slik at vi snakker egentlig bare om litt skarp høstluft om natten. Det blir altså bare å kle seg etter forholdene. Utenfor kan jeg høre at de holder på med søpla nede i enden av gata der jeg bor. Det som er litt uvant – etter norske standarder – er at søplefolka tar med seg alt som blir satt der til henting, selv om det teknisk sett ikke er etter forskriftene. For eksempel gamle møbler og den typen ting. De er i det hele tatt ganske slakke med reglene i Spania. De “tolker” dem mer enn de følger dem, så man ser mange grensetilfeller. Hvor lenge ville en bil fått stå i fred hvis den var parkert midt i en rundkjøring i Norge? Du ville sett blålys der før timen var omme, men her er det ingen som bryr seg så lenge det fint går an å kjøre forbi dem. Dette er bare et eksempel. Det er mye kreativ tolkning av parkeringsreglene både i Villafranca del Bierzo hvor jeg bor og i Ponferrada som er nærmeste by. Men noe du aldri ser er parkeringsvakter og gule lapper på bilene. Ergo må ting fungere på et vis, selv om det ser kaotisk ut.
Hva skal man tenke? Folk “tar seg til rette” mye mer i Spania enn i Norge, men de passer likevel på at de følger en slags “funksjonell” virkelighetstolkning, fordi det er jo strengt tatt ingen grunn til å starte noen konflikt med en feilparkert bil hvis den ikke står i veien for deg, er det vel? Det fungerer sånn utpå landet i Norge også, men her har de samme opplegget i bymessige strøk. Jeg liker dette. Det er realistisk. Vi bryr oss mer om hva som virker enn om hva som er formelt korrekt. Sånn burde det være overalt — så hvorfor er det ikke? Det er neppe særlig vanskelig å havne i noen slags ordveksling i Spania heller, men folk virker generelt sett mindre “konkurranseorienterte” enn i Norge. Hvis en løsning fungerer så er alt bra, uansett hva de formelle reglene teknisk sett sier. Sannsynligvis er dette meningsinnholdet i uttrykket “å ta en spansk en” når folk tøyer reglementet, noe som kan få visse mennesketyper til å blåse en sikring eller to i Norge. Kulturen her er mer orientert i retning av samarbeid enn selvhevdelse. Det er ingen som “vinner en diskusjon” hvis ikke begge synes at resultatet er til å leve med. Dette er i høyeste grad fremmedkulturelt fra et norsk perspektiv.
På fjernsynets 24 timers nyhetskanal sier de at de to som var savnet etter stormen i Catalonia har blitt funnet døde, og de bildene man ser tyder på at de havnet nedi noe slags fælt høl med masse rusk og rask som vannet dro med seg i løpet av søndagen. Du ser ikke selve likene men du ser dykkere og andre som holder på der. Det er en stygg affære, og det er tragisk for alle de berørte, men sånn kan det gå når folk ikke respekterer naturkreftene. Jeg fatter ikke hva folk tror de driver med når de prøver å kjøre den lille bilen sin gjennom gater som er fulle av vann som beveger seg hurtig, helt til opp i overkant av bilhjulene. Herregud. De har da også en representant for redningsselskapet som peker og forklarer i forhold til hvor mye vann opp til hvor høyt på hjulene det er forsvarlig å prøve seg på. Det er jo ikke mye. Noe særlig mer enn ti centimeter og vi begynner å snakke om flaks — og som alle vet er det en dårlig strategi å satse på flaksen. Likevel ser vi typisk mange som tøyer grensene hver gang det er en situasjon med uvær. Alle har jo kamera på telefonen sin nå slik at det er aldri noen mangel på billedmateriale. Du vet du har gjort noen dårlige valg i livet når du etter litt om og men sitter oppå biltaket og vifter med armene. Det går likevel bra for de fleste, men altså ikke for alle.
Vi avslutter med litt klassisk dansk populærmusikk.
