Det korte svaret er nei. Det har aldri eksistert noen maskinbasert sivilisasjon før vår egen. Før om årene ble alt gjort med håndmakt. De som tror noe annet er enten idioter eller verre. Kanskje de er gale. Hvem vet. Det er også mulig at mange tjener store penger på boksalg, foredragsturnèer og denslags. Alle de store steinkonstruksjonene fra oldtiden ble utført for hånd. Vi vet ikke alltid eksakt hvordan (selv om erkeologer arbeider eksperimentelt med saken) men svaret er definitivt ikke en tapt sivilisasjon som hadde avansert maskinteknologi. Vi ser sannsynligvis mer på en metodikk som handler om mange små bevegelser over lang tid. De som bygget Stonehenge hadde ikke hastverk. Anlegget var allerede mange tusen år gammelt da de mest imponerende steinringene ble oppført. Hva meningen med hele greia var er ikke noe godt spørsmål. Vi må tåle at det finnes ting vi aldri kommer til å forstå. Hva er meningen med Frognerparken i Oslo? Det er en kunstnerisk maktdemonstrasjon og et sted folk liker å valfarte til for ymse slags samlinger foruten å studere selve anlegget.
Det mest patetiske argumentet av dem alle er at tingene er for bra utført. Håndverket er for godt til å kunne være sant. Egyptere og indere ville ikke greid å få til det alle kan se med sine egne øyne at de faktisk fikk til fordi dette skjedde for så lenge siden og de hadde ikke tilgang til alle de maskinene og metodene vi bruker per i dag. Presisjonen er et problem. Sammenføyningene er for nøyaktige. Overflatene er alt for jevne og godt polerte. Men disse uttalelsene kommer typisk fra klønete bygutter med myke små hender som aldri har gjort noen form for praktisk arbeid i sitt liv. Det er så dumt at bare det å engasjere dem i diskusjon fremstår som en avskyelig tanke. Det er økonomiske årsaker til at vi nå nøyer oss med alskens slurvete slaskeri i stedet for å gjøre skikkelig arbeid. Penger spart er penger tjent. Du kan selv regne ut hva det vil koste å ha et team med dyktige håndverkere legge ned mange tusen timer på å lage en gjenstand av stein. Ingen gjør dette nå i dag, med mulig unntak av enkelte eksentriske rikfolk. I oldtiden var arbeidstid billig mens materialer var dyre. I dag har vi det motsatte forhold.
Problemet med vår storslagne art Homo sapiens er at vi har vært som vi er nå i to hundre tusen år, med de samme mentale og fysiske kapasiteter (faktisk bedre i oldtid enn nå fordi det er i dag ikke lenger nødvendig å være kreativ og kompetent). Men vi har ikke vært fastboende jordbrukere i mer enn noe over ti tusen år og det vi kaller sivilisasjon oppstod ikke før omtrent tre tusen år før begynnelsen av vår tidsregning, på den tid da metalløkonomiene overtok. Den virkelig store gåten i dette bildet er hvordan det neolittiske konseptet oppstod. Veien derfra til bronsealderen er mye enklere å se og forstå. Min personlige teori er at fylla har skylda. Til tross for alle røverhistorier som fortelles om moderne jaktlag og deres eksesser med alkohol er det vanskelig å på noe effektivt vis overleve som profesjonell jeger hvis man til enhver tid er enten dritings eller i bakrus. Da er det mer praktisk å holde dyr i fangenskap slik at man kan drepe og spise dem etterhvert som behovet oppstår uten å bruke tid på sporing av vilt og uten noe behov for taktisk organisering av jaktlag. I det arkeologiske registeret kan vi observere at pottemakeri begynner samtidig med faste bosettinger. Man behøver jo et gjæringskar for å fremstille alkoholholdig drikke. Paranoide fantasier fremkalt gjennom ruspåvirkning forklarer også på tilstrekkelig vis hvorfor menneskene oppfant diverse guder og makter som stiller moralske og økonomiske krav til alminnelig livsførsel. Som konsept har dette siden bare ballet på seg mer og mer helt til vi har havnet der vi nå befinner oss.
I utgangspunktet var det å være bofast på ett og samme sted gjennom lang tid sannsynligvis bare en egenskap som kjennetegnet de døde. Det som da fylla kom på moten utviklet seg til å bli boplasser begynte som gravplasser. Mens menneskene ennå var omstreifende jegere og samlere måtte man bevege seg med det viltet man livnæret seg på mens man ennå hadde liv. Siden ble det å rigge til såkalte luftgraver for kadaveret etter at noen døde, slik at diverse rovfugler kunne plukke beingrinda ren for bløtdeler mens resten ble plassert i klanens faste gravsted, hvor man sikkert hadde noe slags arrangement for å markere anledningen. Ved et tidspunkt ble “gravølet” introdusert og et par generasjoner senere tok denne skikken over og medførte at en helt ny form for livsstil ble etablert. Dagene handlet mindre om å skaffe mat og mer om å skaffe neste brukerdose med gudedrikk. Rusøkonomien overtok. Siden har det vært slik at “fest er best” men man må jo også jobbe for å produsere mat og annet som man trenger for å leve. Prinsippet er i dag det samme bare svært mye mer komplekst. All vår psykologi handler om rusens høyder og bakrusens dyp, selv om kulturelle symboler til en viss grad har antatt et eget liv som metaforer for det neolittiske konsept. Selv de som i vår tid ikke aktivt ruser seg fokuserer på begrepsparet himmel og helvete i form av forskjellig slags vikarierende symbolatferd, for eksempel “tro”, mens økonomien den dag i dag handler om å akkumulere overskudd, det vil si mer enn man behøver. Det som før var enkle gravplasser har vokst til å enorme bykonstruksjoner preget av funksjonell automasjon og befolket av de levende døde.
