Man kan bare spekulere i hva som er galt med sånne som føler at deres synspunkt må være korrekt, fordi dette gir mest mening for dem. For eksempel var det nylig noen som sa – sånn der helt skråsikkert – at utslippene av klimagass fra kuer ikke har noe å si. Dette til tross for at vi kan måle mannskiten og derfor vet at landbruket utgjør den største enkeltfaktor i den totale pakka av klimadrivende menneskelig virksomhet. Byggevirksomhet – særlig betongfremstilling – er nummer to. Utslipp fra transport og biltrafikk er bare nummer tre. Imidlertid liker ikke folk disse tallene, så da så. Derfor kan de bare sitte der og gape som en annen evneveik ape og kvekke frem noe om at de har rett til å spise hva de vil. Hva skal man i det hele tatt si til sånt? Det virker poengløst å fortsette samtalen. Folk fornekter virkeligheten fremfor å forandre selv det aller minste på fantasiene sine, så det gir ingen mening å snakke til dem som om de er voksne og ansvarlige.
Noe annet som virker håpløst er de som repeterer til stadighet at “det finnes bare to kjønn” selv om sannheten er at vi har påvist mange kromosomsammenstillinger ut over de statistisk mest sannsynlige XX og XY. Det finnes individer som har opptil fem-seks bokstaver i regla si. Det eneste som aldri forekommer alene er Y-kromosomet. Det finnes alltid en X i bokstavsammensetningen. Dette er enkelt å finne ut av hvis man gidder — men det passer jo ikke med hva man føler, så da så. Visste du forresten at mennesker begikk drap på sånne som forfektet at jorda ikke er universets sentrum så sent som for bare noen hundre år siden? Ja du vet. Det var så krenkende og provoserende for følelsene deres, stakkars, at de ikke visste noen annen råd enn å brenne kjetteren på bålet, mens de toet sine hender og ba for deres udødelige sjel. Det gikk ikke stort bedre for de som ymtet noe om at “menneskene kanskje stammer fra apene” på Darwins tid. Folk frika fullstendig ut. De tok det som er personlig fornærmelse. Åja, er jeg kanskje også en ape da, er det det du sier? Deretter kanskje en på trynet, eventuelt en springskalle, noen spark og flere slag, et cetera. Det vanlige opplegget. Folk har alltid holdt på sånn. Folk blir spontant illsinte og slår hverandre ihjel over bagateller som ikke spiller noen praktisk rolle for noen av de involverte partene. Det kan skje i fylla — men det kan like så gjerne skje blant klink edru folk.
Her er et årstall: 1954. Det er så lenge oljeindustrien har visst om at virksomheten deres er dødelig farlig for atmosfæren. Hvorfor akkurat dette året? Fordi det var et problem med smog på den tiden – lang historie, søk det opp selv – slik at det ble bestilt en stor undersøkelse av biltrafikkens forurensningspotensial på kort og lang sikt; på en tid da de fleste forskere i USA fortsatt var ærlige mennesker som kartla og presenterte bevisene de fant, ikke bevisene oppdragsgiveren ønsket at de skulle finne. Hva skjedde? Enkelt forklart: Oljeindustrien satset på pengene. Det er så mye penger i mannskiten at alle andre hensyn må vike, inkludert menneskehetens evne til å overleve på en ryddig måte. Noe av det samme skjedde med tobakksindustrien. De første undersøkelsene “mot” dem ble faktisk bestilt av dem, fordi direktørstanden følte seg så sikre på at de hadde rett at det nærmest var en proforma sak å få noen vitenskapsfolk til “å si noe vitenskapelig” som gjør at industrien fortsatt kan fremstille og selge varen sin. Men slik gikk det jo ikke. Tobakksindustrien finnes fortsatt, men ikke på den samme måten som før de begynte å belyse helseproblematikken tilknyttet denne konsumentvaren, som det er vanskelig å si gjør noe nyttig på noe som helst slags vis, det bare koster penger og gjør folk hostete. Bilen kan man i det minste bruke til transport av gods og personer. Mange har også bosatt seg slik de har gjort fordi de regner med at de kan jo alltids bruke bilen. Bilen kan argumenteres å være nødvendig for mange, mens tobakk bare er en snuskete uvane som ikke gir noen rimelig uttelling i form av nytelse sammenlignet med hvor farlig det er.
Det litt skumle med mennesker er jo ellers at vi så ofte ikke engang oppfører oss i tråd med våre egeninteresser, verken på kort eller lang sikt, men folk er alltids villige til å “ta en konflikt” over noe slags abstrakt prinsippspørsmål. Ofte ikke engang noe som har noen praktisk betydning i livet deres, men som de ikke desto mindre føler sterkt i forhold til. Det er ganske vanvittig, bokstavelig talt. Folk driter fullstendig i hvordan virkeligheten virker, de vil ha den barnslige fantasien sin for enhver pris. Og så vil de ha penger. Og enda mere penger. Jo mer de får, jo mer vil de ha. Mer og mer. Det blir aldri nok, fordi det finnes jo alltid “mer” der ute. Er du millionær? Da handler det om å bli milliardær. Og så videre. Hva er det som foregår med sånne som allerede har mer enn noe menneske noen gang har hatt før her på jorda, men de er fortsatt like grådige? Det er vanskelig å fatte — men det er definitivt ikke bra. Hvor er menneskesamfunnet på vei hen? Jeg ser ingen grunn til å være optimistisk når hele opplegget er så fette vrangstyrt som det er. Og hvorfor er det sånn? Fordi folk prioriterer å tjene penger foran alle andre hensyn. Selvsagt ikke hele tiden, alle mann, men mange nok og ofte nok til at det utgjør en kritisk mengde i forhold til å drive utviklingen den gale veien. Sic transit gloria mundi.
