Partikkelakseleratoren LHC (engelsk: Large Hadron Collider) er verdens største partikkelakselerator. Den er en del av CERN, på den fransk-sveitsiske grensen nær Genève. LHC er en sirkulær akselerator som brukes til å akselerere både protoner (for partikkelfysikk) og blykjerner (for tungionefysikk). Begrepet hadron refererer til partikler som er bygget opp av kvarker.
(Wikipedia)
De som er interessert i denslags kan huske at det var ganske mye sinnsforvirret støy rundt LHC-maskinen mens den ennå var langt fremme i nyhetene. Evneveike mennesker snappet opp begrepet “mikroskopisk svart hull” – noe som kan oppstå innenfor de prosedyrene opplegget er laget for – og fantaserte frem et scenario hvor dette svarte hullet angivelig skulle spise opp hele planeten og det ene med det andre, hvis de ikke heller gikk direkte til demonologisk sak og uttrykte bekymring for at LHC skulle “åpne dimensjonsporter” og slippe alle helvetes fæle makter løs på oss stakkars små. Sånt er jo komisk. Begrepet idiot er en hedersbetegnelse man ikke fortjener når man ikke engang evner å forstå at man ikke har noe greie på avansert partikkelfysikk, slik at man bør helst overlate denne jobben til ekspertene. Du vet. De som driver med mainstream vitenskap; hvor man opererer med regler, standarder og denslags og det typisk tar noen år å lære faget. Så får spørsmålet bli om det har noe med “ytringsfrihet” å gjøre når man skremmer seg selv og andre med evneveikt vås på denne måten.
Noe lignende fremkom i forbindelse med 5G-nettverket – altså “femte generasjon” av digital radioteknologi – hvor folks forvirrede tilstand oppi tenkamentet motiverte noen til å begå sabotasje mot anlegg og installasjoner tiknyttet 5G-teknologien, motivert enten av noen slags religiøs greie eller eventuelt sekulære konspirasjonsteorier rundt “stråling” og den typen ting. Slike aksjoner er selvsagt straffbare som skadeverk mot eiendom og infrastruktur alene – det vil si “materiell terrorisme” – men det er vanskeligere å måle hva slags mentalt skadeomfang slike paranoide vrangforestillinger trekker med seg. Som alle vet er for eksempel menneskeskapte klimaendringer noe ikke alle har evne – eller eventuelt vilje – til å ta inn over seg og forstå. Problemet er av politisk karakter, hvor “visse aktører” ser seg tjent med å skape forvirring rundt sakens konseptuelle struktur – fordi dette er til deres umiddelbare økonomiske fordel – og dermed vanskeliggjøre og/eller “utsette” jobben med å rydde opp i elendigheta. Hva kan jeg si? Det er jo mye frykt i verden, ikke alt av rasjonell karakter. Det vi si at det finnes mange gode grunner til å være redd både det ene og det andre, men det folk liker å frykte er ikke nødvendigvis det de bør frykte (og omvendt).
Det er ikke i utgangspunktet galt å være paranoid i forhold til dagens menneskelige tilstand. Det er jo sant at folk ofte går rundt og ser på hverandre som “noen de kan utnytte til sin egen fordel” og omsetter dette – bevisst eller ubevisst – til noe slags måletall for “sosial kapital”, altså i hvilken grad andre mennesker er nyttige for opplegget ditt, eller om de bare er i veien for deg. Sånn må det bli i et samfunn som har “konkurranse” som et av sine fundamentale prinsipper for økonomisk virksomhet. Når hørte du sist ordet solidaritet brukt på en fornuftig måte? Ikke engang Arbeiderpartiet har hatt dette langt fremme som politisk konsept siden på 70-tallet. Folk skjønner intuitivt at “noen er ute etter å misbruke dem” men de vet ikke hvem de er, eller engang hvor de skal lete for å finne dem, så fantasien vandrer fritt og fremkaller alle mulige slags sprø greier. Hvem skal man tro på i en verden hvor alle er villig til å lyve hvis de har noe å tjene på dette? Det er ingen enkel utfordring å forholde seg til “informasjon”. Generelt sett er folk akkurat de samme skapningene som vi var i steinalderen — og i den grad det finnes noen forskjell i intellektuell kapasitet så er de moderne mye “dummere” rett og slett fordi det ikke krever like mye kløkt og innsats for å overleve i en tid hvor man har avansert medisinsk bistand i relativ nærhet og mat typisk er noe man alltid kan finne i lokale butikker. Det er jo ikke nødvendig å ha noen plan for å overleve i vår tid. Det er nok å bare “følge strømmen” på en ganske passiv måte. Alt er ferdig tenkt, ferdig tygd og ferdig forberedt for en bekymringsløs moderne tilværelse som “konsument” — alt man behøver er penger. Det sier seg selv at dette ikke er miljøbetingelser som som krever et skarpt sinn med en sunn sans for realistiske prioriteringer.
Jeg tenker at det må være opphissende på noe slags kryptisk, psykoseksuelt vis å iscenesette seg selv som heltemodig motstandskjemper i en kontekst av farlige konspirasjoner som driver med medisinsk eksperimentering på globalt nivå med “dårlig utprøvde vaksiner” – selv om det i den hele menneskehetens historie aldri har eksistert noen mer utprøvd vaksine enn den mot covid, som jo har blitt distribuert i flere titalls milliarder doser over hele verden – og surfe på nettet i stadig jakt på flere clues i harahølet. Herregud. Det er evneveikt, men det er også noe som var – ved et kritisk tidspunkt – svært destruktivt i forhold til smittevernet, med den deprimerende forutsigbare følge at mange hundre tusen døde ut over det statistisk forventbare tallet. Ikke så mye i Norge, hvor myndighetene reagerte raskt og profesjonelt, om ikke akkurat perfekt på alle måter, men særlig i de landene hvor den politiske ledelsen ikke tok trusselen tilstrekkelig alvorlig. Disse tullebukkene er som valper som knurrer og biter på en tøffel den dag i dag, selv om verden forøvrig har bevegd seg videre. Krisen er ikke lenger akutt og derfor “pandemisk”, selv om sykdommen fortsatt rammer noen enkeltindivider svært hardt. Som alle vet er poenget med vaksiner at man skal “trene opp” immunforsvaret til å produsere antistoffer mot slik sykdom som vaksinen er designer for – eller mot? – og man valgte denne gangen en annen metodisk løsning enn den “tradisjonelle” som bruker dødt eller på annet vis uskadeliggjort virusmateriale. Jeg har selv ikke noen greie på disse tingene, men jeg oppfattet vel at det var noe med “signalproteiner” og at opplegget var mye mer spesifikt enn den mer bredspektrede innfallsvinkelen som var vanlig før man fikk bedre “genteknologi”, eller altså at man spidder jævelen med en kårde på kloss hold heller enn å skyte ham med kanon fra hundre meters avstand. Mindre stress for organismen. Siden har de også kommet opp med en lenge etterspurt vaksine mot malaria basert i den samme metoden, noe som er svært viktig for svært mange. Jeg antar at “vaksinemotstand” under og etter pandemien til syvende og sist handler om “vitenskapsskepsis”, som igjen er en konsekvens av uvitenhet. Psykologer kommer helt fette sikkert til å skrive masteroppgaver om dette emnet i mange tiår fremover. Det samme gjelder sannsynligvis alle som jobber med kommunikasjon og “public relations” både i offentlig og privat sektor.
