Spør du meg kan de alle dra til helvete — eller eventuelt til Sveits. Det blir det samme. Poenget at vi blir kvitt avskummet. Det finnes intet samfunn som behøver rike mennesker. Det er viktig at man ikke har fattigdom, men rikdom er verken her eller der. Generelt sett kan vi imidlertid fastslå at rike individer har en tendens til å være snyltere og parasitter. De har ikke egentlig noen nyttige applikasjoner, men de gjør mye sosialt skadeverk. De skaper mye konflikt, kødd og elendighet med sin typisk psykopatiske stil. Derfor ville det være en enorm fordel for alle om de bare flyttet til Sveits hele gjengen. Bare pakk sekken og pigg av. Kom igjen. Chop chop. Fri oss andre fra den manipulerende grådigheten og alt skitsnakket.
Selvsagt er det ideologisk viktig for snylterne at de “føler seg” ikke bare nyttige men nærmest uunnværlige. Derfor vil man typisk kunne lese for eksempel artikler i den mindreverdige del av pressen om hvordan investorklassen nærmest helt på egen hånd holder hele landets økonomiske virksomhet i gang. Dette er bare bløff og løgn, men det er også noe de må tro for å rettferdiggjøre sin egen eksistens samtidig som de føler seg så svære som de synes at de bør være. Du kan si at det er en psykologisk nødvendighet for rike mennesker å “forklare for seg selv” – hver dag og hele tiden – hvordan de er ledere, vinnere og de som egentlig bærer verden på sine skuldre. På uselvisk vis, får vi vel legge til. Dette budskapet når også frem til visse andre. Du vet. Spyttslikkerne og smiskerne blant oss. De redde og de feige. Fremskrittspartiet.
For tiden kan vi observere gode indekstall på den amerikanske børsen, som har mye – om ikke alt – å si for andre børser hele verden over, inkludert den norske. Dessuten har vel Statens Pensjonsfond Utland – det såkalte Oljefondet – satset en hel del penger på at amerikanerne vet hva de driver med, hvilket de dessverre ikke gjør. Alle de gode tallene henger bare på èn eneste økonomisk enkeltfaktor – hvilket betyr at hele jævla mannskiten er en såpeboble – nemlig at det er fortsatt vekst i fremdriften mot en “generell kunstig intelligens”. Eller en Tekno-Jesus, om du vil, som skal komme hit til jorda for å frelse oss alle. Men det kommer selvsagt ikke til å skje. Herregud. Hvor dum går det an å bli? Sannheten er vel noe mer brokete og nyansert enn at “alle er idioter”, selv om det er slik det ender i praksis. Husker du bobla i 2008? I ettertid har det kommet frem at “alle visste” ting ville gå til helvete, det handlet bare om at alle også ville ha med seg så mye deilig fortjeneste som mulig før hele mannskiten sprakk som en kjernefysisk kvise. Man hopper jo ikke bare av når ting går bra, gjør man vel? Det gjelder å smi mens jernet er varmt, som folk sier. Selv om du kan se at dette er vanvittig galt på fjorten forskjellige måter så går det ikke an å bare overse en så bra mulighet til å tjene penger. Noe lignende foregår også nå. Vi kan si det er et stort spill som handler om å ikke bli sittende igjen med Svarteper når opplegget kollapser.
Nylig fremla de tall for jobbskapingen i USA. De var vesentlig mye verre enn noen hadde trodd — og senere samme dag ble sjefen for megabanken JP Morgan Chase – Jamie Dimon – intervjuet på fjersnsynet, hvor han blant annet sa at dette bekrefter hva de har advart om lenge: At inflasjon og nedgangstider står på trappene. Ikke minst på grunn av den mildt sagt surrealistiske “tollkrigen” hans Donald Trump. Konsekvensene begynner å gjøre seg bemerket nå. Hva betyr dette? Vel, det er jo det store spørsmålet, er det ikke? De har jo ikke tilregnelige folk i regjeringsposisjon i USA, så egentlig kan hva som helst skje, men det blir neppe noe som er verken smart eller matnyttig. De som har lagt merke til den bisarre virkelighetsfornektelsen som åpenbart er gjeldende omgangstone i Washington DC for tiden, forstår at det er eksakt null sjanse for at dette vil ende bra. Det eneste realistiske spørsmålet er hvor jævlig det kommer til å bli og hvor kostbart det vil bli å rydde opp igjen etterpå. Fordi på kort sikt virker det ikke som om amerikanerne vil merke noen “politisk krise” før de har fått en “økonomisk krise” tredd så grundig ned over ørene at ikke engang regjeringen Trump klarer å nekte for at ting er ute av kontroll. Vi får se. Kanskje disse greiene med “Epstein-skandalen” vil bli til noe først? Men det virker ikke som noen av republikanerne vil bryte ut av rekka og gå imot Trump heller, så da så. Den totale ydmykelsen vil rekke å manifestere seg før folk tar til vettet. Fra en norsk synsvinkel er det viktige spørsmålet hva dette vil bety i form av alskens økonomiske ringvirkninger når krakket først kommer. De “oljepengene” som er investert i USA vil sannsynligvis gå tapt, men det bør kunne la seg gjøre å demme opp for resten av flodbølgen som kommer hvis vi begynner allerede nå. Ved et tidspunkt må fokus uansett flyttes fra “jakt på fortjeneste” til å avgrense skadevirkningene av galskapen hans Trump.
