Overdosedødsfall er et veldig stygt ord

Har du opplevd det selv? Jeg vil ikke bruke ordet mange, men folk jeg har kjent – til og med folk jeg er i slekt med – har krepert på denne måten. De sier det ofte skyldes at de en dag får tak i stoff som er sterkere enn hva de vanligvis bruker og derfor feilberegner de dosen. Jeg vet ikke hva som er sant. Det virker ikke som en direkte urimelig påstand. Det er uansett en grim nyhet å få når folk du kjenner dør på dustete måter. (Finnes det noen “bra” måte?) For noen måneder siden var det noen unge jenter som døde. Det virket som ingen på stedet hadde noen stor erfaring med stoff. Jeg vet ikke noe mer. Det er uansett en forferdelig historie.

En dokumentarfilm om fentanyl fremmet påstand om at hvis man får tak i de korrekte kjemikaliene så kan et par mann koke opp fentanyl for femti tusen i løpet av noen timer, med omtrent en tusenlapp i investering. Stoffet er imidlertid ekstremt livsfarlig og mange dør av forgiftning under kokeprosessen. Det er da jeg tenker at det kanskje ikke er så sørgelig når de som tilvirker og sprer jævelskapen stryker med som en direkte følge av det de holder på med. Du vet. “Karma” og denslags. Imidlertid feirer man aldri at folk dør. Man må alltid vise respekt for dødsengelen. En dag kommer han jo for å hente deg også. Vi får se hvis tøff i trynet du er da.

Men nok om det. Poenget med denne tiraden er at jeg leste om et kokainbeslag på 800 kilo, skjult i et parti med bananer, formodentlig fra Søramerika. Jeg vet ikke hva kokain koster, men Google foreslo fra 800-1200 kroner per gram, så hvis vi sier jevnt tusen fordi det er enklest å regne med, så er det sant fordyde meg stoff for 800 millioner kroner vi snakker om. Noen må jo savne dette partiet. Hva slags firma kan gå på et tap på nesten en milliard uten å forsvinne i en sky av blårøyk? Det mest bemerkelsesverdige ar at jeg ikke reagerte. Det var bare sånn javel, liksom. 800 kilo kokain. Sikkert ikke mer enn hva som går med i løpet av en gjennomsnittlig helg i Oslo. Hva vet jeg? Inntrykket mitt er at “alle” bruker kokain, eller ihvertfall virker det som om alle vet hvordan de skal få tak i det.

Videre sier de på nettet at det er omtrent førti brukerdoser på et gram og at rusen varer i omtrent en time, før man typisk får lyst på mer. Hva betyr det i praksis? Hvis man er en klikk på fire personer som deler kostnadene for et gram så har man nok til en rimelig helaften full av kjemisk optimisme og god flyt på dansegulvet, eller hva man nå foretrekker. Det blir fort mange gram av det når alle som vanker på byen vil ha. Om vi fortsetter regnestykket vårt så er èn kilo altså nok til 4000 personer som får ti brukerdoser hver i løpet av kvelden. Hvor mange er det som er ute på byen til enhver tid? 800 kilo er ikke så mye som det ser ut til ved første øyekast. Men herregud, det er absurd mye penger. Hvor havner alle pengene? Man får alltids brukt opp litt på sportsbiler rolexklokker og “bling” — men hvor mye sånt trenger man? Det har et metningspunkt, men når pengene bare fortsetter å rulle inn langt hinsides metningspunktet for selv de mest perverse materielle “behov” må man til slutt velge om man skal brenne pengene eller “investere” på noe slags vis. Det er her vi finner det store spørsmålstegnet.

De anslo den lovlige medikamentindurstrien – altså “big pharma” – i 2020 til å ligge på omtrent fjorten tusen milliarder kroner, med stort og smått, mens den illegale delen – altså narkoindustrien – ble anslått av FN til å ligge på omtrent fire hundre milliarder, hvilket jeg får til å bli omtrent fem hundre slike partier som det som nylig ble tatt i Oslo i omløp hvert år, men samtidig påstås det at Colombia alene eksporterer omtrent 2000 tonn i året. Da har vi ikke engang faktorert inn hva de enn produserer i Peru, Ecuador og Bolivia. Eller Venezuela. Hvor de enn får til å dyrke kaffe får de også til å dyrke kokain. Hvor ligger pengene? Det er jo til enhver tid enorm etterspørsel etter kokain. Alt de klarer å fremstille forsvinner i dragsuget. Mitt inntrykk – som muligens er basert i et litt pessimistisk menneskesyn – er at FN trygt kan gange opp tallene sine med både fire og fem, enda det er bare etter en times søking på nettet (som sikkert vil pådra seg politiets interesse, hvis de ovevåker sånne søk). Jeg husker jo sagaen om Pablo Escobar, narkobaronen som en stund var verdens rikeste mann. Alt det der skjedde i min levetid. De bruker så mye kokain i USA at de frakter kontanter rundt med gaffeltruck i Colombia. Det er jo fette galskap. Uansett hvor mye ressurser de setter inn i den quixotiske “kampen mot narkotika” så ser det ut til at den soleklare vinneren er narkotika. Sorry. Jeg sier bare hva jeg ser. Det er så idiotisk mye penger i denne bransjen at det vil alltids finnes “noen” som tar på seg jobben. Som jeg har påpekt hver gang jeg har berørt dette temaet: Selv i land som praktiserer dødsstraff for brukerdoser er markedet så mettet at man kan få tak i hva som helst i løpet av en times tid. Det er som å prøve å bremse en vegg av vann med bare nevene.

 

Bruker ikke "sosiale media". Har ingen interesse for "sosiale media".
Posts created 1030

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top