Vi behøver mer kontekst. Å bare si “jeg er sjaman” er som å si “jeg er sjef”. Ordet har en relasjonell betydning. På samme måte som man er sjef for noe eller noen er man sjaman for noe eller noen. Det er ikke en identitet, det er en jobb. Eller skal vi kanskje si en “posisjon” som man kan ha i forhold til en gruppe mennesker som anerkjenner, mer eller mindre frivillig, at man har denne posisjonen. Ordet kommer fra den altaiske språkgruppen i Sibir og betyr “vismann”. Eller for å si det på en annen måte: Din sjaman er den personen i din sosiale sirkel du tenker på som “den det er smartest å henvende seg til med spørsmål som krever særlig visdom og innsikt”.
De fleste fornuftige mennesker er – med god grunn – skeptiske til den typen som har tenkt seg frem til at det foregår noe “sjamanistisk” med dem. Som regel er dette lite mer enn harmløst fjolleri og selvbedrag av det “religiøse” slaget, men noen ganger er det en jobb for psykiatrien. Andre ganger er det svindel. Et opplegg for å skille folk fra pengene sine og flytte dem over i sjamanens lomme. Vi kan godt si at dette er et trylleknep for de fleste skjønner omtrent like mye etterpå som de gjorde til å begynne med men de føler at noe magisk har skjedd. De sier at det å jobbe som lege handler tyve prosent om biologi og åtti prosent om rollespill. Det samme er tilfelle for jobben som sjaman, bortsett fra det med biologien. I begge tilfelle er det sant at så lenge folk tror at det har skjedd noe som vil føre dem til helberedelse så er mer enn halve jobben gjort. Med mindre vi snakker om alvorlig sykdom.
Den funksjonen sjamanen hadde i førmoderne samfunn er i våre dager dekonstruert og fordelt ut over et utvalg andre yrker. Lege, psykolog, fysioterapeut, sosionom, advokat, kostholdsrådgiver, personlig trener, motivasjonskonsulent … alt og alle som har noen slags rådgivende og støttende funksjon i forhold til diverse livsproblemer. Dette er et stort og evigvarende marked. Det finnes uansett tid og sted forøvrig ikke noe folk er mer opptatt av enn hva de kan og bør gjøre for å forbedre situasjonen sin. Enten de har reelle problemer eller ikke. Alle denne verdens svindlere og bløffmakere har til enhver tid vært veldig klar over dette. Alle vet at mennesker er dumme dyr som vil tro på hva som helst så lenge det får dem til å føle seg bedre der og da. Imidlertid er det ikke alle som har mage til å utnytte situasjonen, selv om folk nærmest tigger om å bli rundlurt. Problemet er ikke Kosmo Kaksilainen som kallevaller rundt i skogen med en tamburin, noen reinsdyrhorn og greier, det er selvhjelpsguruer på nett og ellers som med psykopatisk selvsikkerhet tilbyr livsråd i bytte mot så mye som de klarer å tyne ut av deg, til helvete med alle andre hensyn.
At gode råd er dyre betyr ikke automatisk at dyre råd er gode. Man får det man betaler for er noe folk typisk sier når noen har kjøpt noe billig dritt som går fort istykker, men mange kan bevitne at i den grad de overhodet fikk noe som helst så var det definitivt ikke det de betalte for. Eller trodde de betalte for. “Misvisende markedsføring” er ekte vare som det går an å jobbe juridisk med, men hvis problemet er at du ikke leste nøye nok gjennom kontrakten før du signerte den så er det ikke mye retten kan hjelpe deg med. Det er ikke forbudt å forlange grove overpriser for de “tjenestene” man tilbyr, så lenge man ikke har bløffet om sakens natur, men det er forbudt å nekte å betale den prisen du godtok etter at tjenesten er levert i henhold til kontrakt. Du kan naturligvis forhandle om redusert pris men du har ingen god posisjon hvis selgeren har oppfylt sin del av avtalen og saken nå henger på at du ikke vil oppfylle din del. De som opererer innenfor gråsonen mellom det moralsk forkastelige og det juridisk straffbare er som regel svært nøye med å ikke trå over den kriminelle streken. Det er jo dette de lever av. Det å utnytte andres uvitenhet, uerfarenhet, godtroende naivitet og håp har i alle år vært det daglige brød innenfor forretningslivet generelt og selvhjelpsbransjen spesielt. Det synes åpenbart at det eneste som er helt fette sikkert hvis man har bestilt plass på et seminar om “hvordan bli rik med kryptovaluta” er at man ikke kommer til å bli rik med kryptovaluta. Eller med noe som helst annet, for den saks skyld. De som blir rike blir det fordi de jobber døgnet rundt og aldri bruker penger, aller minst på kurs om magiske tryllepenger som skal komme til de som “tenker korrekt”.
