Det har gått en drøy uke siden det vemmelige avskummet Charlie Kirk ble myrdet. Jeg tenker fortsatt eksakt det samme som jeg gjorde første gang jeg hørte nyheten: Det er sørgelig at han ble drept men det er bra at stemmen hans er fjernet fra den offentlige debatten. Jeg støtter ikke drap men jeg støtter sensur av folk som oppfordrer til vold og overgrep. Han Charlie var en nazi så han fortjente både mobbing, juling og utfrysning fra samfunnet — men ikke mord. Det er aldri greit å myrde folk, uansett hva slags svin de er. Uansett om Charlie selv mente at et antall drap hvert år er en pris som er verd å betale for å ha en bevæpnet befolkning. Han sa dette offentlig, mange ganger. Hvis du lager en liste over sjekkpunkter for om noen er nazi så ville de alle sammen blitt krysset ut for Charlie Kirk. Rasisme, homofobi, misogyni, voldsforherligelse, vitenskapsforakt, hat mot fagforeninger, ufølsomhet overfor lidelser i “den tredje verden”, aggressiv retorikk mot alt han regnet som “sosialisme”, åpen skadefryd når politiske motstandere blir drept — er det noe poeng i å fortsette? Mannen var jo for fanden en karikatur av den postmoderne nazibevegelsen, fylt til randen av angst, hat og sadisme.
Etter massakren på Utøya i 2011 var så å si hele verdens oppmerksomhet intenst fokusert mot Norge i noen uker. Ingen hadde sett for seg at noe sånt kunne skje. Norge har jo rykte som et fredelig land, på kanten til det kjedelige, men vakkert og politisk stabilt, med en høyt utdannet befolkning og perverst mye penger i banken. Så er det plutselig et massemord av “amerikansk” type — og alle lurer på hva som skjer. I løpet av disse ukene snakket jeg med en bekjent fra USA som ville vite om jeg hadde endret syn på dødsstraff etter dette. Jeg sa nei. Som alltid. Det handler jo ikke om hvem som fortjener hva men om at staten ikke skal ha makt over liv og død. Det forbløffer meg stadig at folk ikke skjønner såpass. Gjerningsmannen fra Utøya slipper neppe noensinne ut igjen, fordi det er vanskelig å se hvordan prinsippet om at han ikke skal eksponeres for hevn fra ofrene og deres støttespillere skal kunne oppfylles. Også for hans egen sikkerhet må han holdes i forvaring for resten av sitt naturlige liv. Der slutter denne historien. At folk siden uttrykker sine frustrasjoner og kortreiste tankemateriale på nettet og ellers får så være. Det spiller ingen praktisk rolle. Norge har – i likhet med alle andre mentalt sunne land – et kategorisk forbud mot drapshandlinger i enhver sammenheng, inkludert såkalt dødsstraff. Hvis poiitiet derimot hadde drept gjerningsmannen på Utøya der og da ville jeg ikke hatt noen innvendinger. Når det handler om å stanse ytterligere skadeverk fra en “aktiv trussel” snakker vi jo om en forsvarshandling. Dette er heller ikke bra – og det må etterforskes siden – men det kan bli nødvendig hvis situasjonen er både skarp og uoversiktelig.
Amerikanske våpenlover gir liten mening utenfor USA, men der finnes det åpenbart en politisk vilje til å beskytte “folks rett til å eie å bære våpen” høyere enn folks rett til å ikke bli utsatt for grov vold fra gale mennesker — inkludert alle de som gjør skade på seg selv med skytevåpen. Det beste jeg kan si om opplegget er at det er politisk naivt, men det er sannsynligvis bedre å avskrive det som fullstendig fette sinnssykt. For eksempel var det en “skoleskyting” – hvor absurd er det at sånt er så alminnelig at de har et eget ord for det? – i Uvalde, Texas i 2022, hvor politiet ventet i over en time utenfor bygningen før de gikk inn med et “taktisk team” og drepte skytteren. De ville ikke utsette seg selv for livsfare ved å konfrontere en aktiv trussel bevæpnet med halvautomatisk rifle av typen AR-15 (som er en sivil utgave av standard militær utrustning i USA), så allerede der kan du si at argumentet kollapser, om at det beste forsvar mot en ondsinnet person med skytevåpen er en rettmessig person med skytevåpen. Folk er jo ikke vanligvis taktisk trent på denne måten, mens politiet skal være forberedt på slikt, så når selv ikke de våger å gå inn, hva er så rimelig å forvente av en vanlig sivilist? Jeg vil si at folk er på bærtur i La La Land når de foreslår at vanlige ungdomsskolelærere skal bære våpen sånn at de kan returnere ild hvis det kommer en eller annen jævel med morderiske hensikter. Problemet er jo at det finnes ingen fornuftige hylleløsninger for hvordan man skal forsvare seg mot en tungt bevæpnet desperado som kommer for å drepe folk. Det eneste “generelle” vi kan si er at det bør være mye vanskeligere å skaffe seg våpen, men der støter vi altså mot den politiske viljen til sånne typer som Charlie Kirk som mener at befolkningen skal være bevæpnet sånn at de kan forsvare seg mot staten, i tilfelle det skulle komme noen slags tyrann som ikke respekterer landets lover.
I kjølvannet av drapet på denne kontroversielle karakteren var det mange som sa mye dumt. Jeg vet ikke hva slags umenneske man må være for å feire når noen blir drept – fordi dette er jo alltid en tragisk ulykke for alle mennesker – men sånn er altså forholdene i USA, hvor galninger møter opp utenfor fengslene for å uttrykke sin begeistring hver gang noen blir henrettet av myndighetene. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si om sånt, men det er definitivt perverst. Vi snakker om dypt psykiatrisk forstyrrede individer, for ikke å si en drapskultur hvor de har omfavnet paranoide tvangsforstyrrelser og hyller sånt som ikke bare normalt, men også beundringsverdig. Folk fantaserer jo om å drepe hverandre på mer eller mindre bestalsk vis hver eneste dag — så hvordan skal vi få stanset syklusen av hat og hevn? Etter min mening er det bare rimelig at politiet kommer og banker på døra di for å høre hva som foregår med deg hvis du har ytret drapsfantasier og/eller trusler på nettet, om ikke annet så for å gi deg en kalddusj av virkelighetens harde konsekvenser. Dette er en bra bruk av ressurser. Du vet. Forebyggende tiltak. Det er nødvendig å bygge en kultur hvor det oppfattes som unormalt i det ekstreme å true folk på livet, men også minst like unormalt å uttrykke begeistring over at noen har blitt drept. Vi vil jo først og fremst avskaffe kategorien drap innenfor det normale menneskelige handlingsregisteret. At folk krangler og slåss er forsåvidt greit — eller skal vi kanskje heller si at det er barnslig atferd som ikke passer seg for voksne mennesker, men det er heller ingen “big deal”. Det er farlig for alle hvis vi mister gangsynet i forhold til at grove provokasjoner skal normalt sett medføre at du får deg en på trynet. Kanskje Charlie Kirk ikke ville ha blitt drept hvis det var vanlig sosialt akseptert at folk fortjener bank når de sprer hat og frykt, fordi da ville han jo ikke ha følt seg fullt så “beskyttet av loven” i forhold til hvordan han profilerte seg som offentlig figur. Grensesetting er ikke så enkelt som de naive tror. Når folk føler at de kan si hva de vil uten at dette skal få noen konsekvenser for dem, så er det dette som kommer til å skje. Realitetene i vår tid er at du kan terge, plage og provosere folk – med sadisme og skadefryd – langt hinsides normal folkelig rettsfølelse for “når du fortjener bank på grunn av kjeften din” og dette gjør i mange tilfelle voldelige reaksjoner mye mer ekstreme når de først kommer.
Vi setter strek med litt nyere amerikansk svartmetall.
