Hvordan andre forholder seg til dette får være deres sak, men jeg har utviklet litt ekstra skepsis til “Fake News” siden vi fikk internettet, og da mener jeg ikke bare nå i de senere årene, med deepfake og alt det der. Jeg mener helt siden nettet var en nyhet. Saken er jo at hvem som helst kan si hva som helst – noe de også ofte gjør – og siden har vi ikke noe annet enn ord og løse rykter som flyr rundt omkring. Selv er jeg temmelig analfabet med computere, men så vidt jeg forstår er det ikke nødvendig med noen særlig teknisk ekspertise for å lage til en ganske imponerende utseende nettside og kalle det for eksempel World News eller noe annet pretensiøst sludder, selv om det bare er en “kjøkkenoperasjon” som noen driver på hobbybasis hjemmefra. Siden kommer det besøkende til nettstedet og de har kanskje dårlig kritisk sans, eller de er late, eller hva som helst annet, poenget er at de siterer en tvilsom kilde som de tror er en seriøs nyhetskanal, ofte fordi “historien er god” og de ønsker å tro på det som blir sagt. Snart oppstår et rykte som det senere er vanskelig å spore tilbake til sin opprinnelse — og dermed har vi det gående. Det ligger jo ofte en viss status i å være tidlig på banen med den typen historier som “alle snakker om” før uka er omme. Derfor går det som det går.
Tommelfingerregelen for “vitenskapelig” skepsis er at jo drøyere påstander folk kommer med, jo bedre bevis må du kreve av dem. Nettstedet YouTube har etterhvert blitt tjokk fullt av 5-10 minutter lange videoer som foregir å presentere alskens “sensasjoner” men det eneste de er ute etter at at folk skal klikke på linken sånn at de får opp tallene sine i forhold til hva enn det er som kan til at de tjener penger på YouTube. Det virker ikke som noen egentlig vet hva “algoritmen” går etter, men alle ber deg jo klikke både her og der, abonnere på kanalen deres og det ene med det andre. Jeg har imidlertid sluttet å abonnere, eller ihvertfall sluttet å ta til meg nye abonnementer, med mindre de er band eller plateselskap. Det blir ikke aktuelt å gi bort noe som helst gratis til en “politisk synsekanal” for å si det slik. Det er jo ikke mitt jævla problem hvordan de skal finansiere livsoppholdet sitt — og hvis de blir for insisterende tar jeg bare og blokkerer dem. Snipp snapp snute, du er ute. Nema problema. Det er mange år siden jeg sluttet å følge BBC, CNN og sånne “legacy media” uansett hva slags rykte de eventuelt hadde før de havnet på nettet. De eneste jeg følger nå er “uavhengige journalister” som gjør hele jobben selv, uten noen flashete effekter og hornorkester. Dette er mer krevende i forhold til kildekritikken men det er også ærligere i forhold til sak. Jeg liker ikke sånne som har “en tydelig profil” og som åpenbart driver med dette som en jobb, fordi det er sånn de tjener penger eller noe. Kort sagt: Vi befinner oss i amatørenes tidsalder.
Du kan forsåvidt se hvor seriøse folk er på hva slags type påstander de kommer med. For eksempel så jeg noe – som jeg ikke klikket på – med overskriften Russland sier det vil være bra for verden hvis det blir borgerkrig i USA. Jeg bare himler med øynene. Hva eksakt mener de med “Russland” og hvorfor skulle de si noe sånt? Dette er bare clickbait. Det skulle forsåvidt ikke forbause meg om noen slags russisk politiker på høyt nivå har sagt noe sånt, men hva så? Som alle vet er jo også det norske stortinget fullt av folk som ikke alltid tenker før de snakker. Den typen nyheter jeg ser etter på bakkenivå handler ikke om “det sensasjonelle” men om nøktern informasjon presentert av observatører i første linje. Du vet. Sånne som tar alle mulige slags forbehold før de kommer til poenget. Forsåvidt det samme som også proffe nyhetskanaler ser etter, fordi det er jo slik de skaffer mesteparten av materialet sitt. Noe kommer selvsagt fra “utsendte medarbeidere” men de viktige tingene har en tendens til å være tips fra publikum og folk som tilfeldigvis var på et sted når noe skjedde. Det er sånn man havner i forkant av nyhetsbildet. Noen dager senere vet jo alle alt om det som hendte. Uansett, det er for mye uærlighet i de store nyhetskanalene. Da mener jeg ikke at de direkte lyver, men at de har eiere som har interesser og dette perverterer selve journalistikken. Ting blir “tendensiøse” hvis du skjønner hva jeg mener.
Vi avslutter med en søt polsk sang om den religiøse lengselen etter kunnskap.
