Hvilke er de rimelig sikre faktapunktene vi allerede nå kan stille opp i forhold til neste sommer? Det er ikke kontroversielt å påstå at sommeren kommer til å være varm. I det minste varmere enn de andre tre årstidene. Er det noen som ikke er enige i dette? Det ville ikke forbause meg, men de fleste oppfatter sannsynligvis påstanden om at sommeren vil bli varm som en fette selvfølgelighet. Sommeren er jo alltid varm. Det er hele greia med sommeren. Sånn har det alltid vært. Selv om “sommeren er kald” noen ganger – relativt sett – så gjelder dette bare i forhold til andre sommere, den er jo ikke kald i forhold til vinteren. Herregud. Hallo? Vi lever i virkeligheten, ikke sant. Alle vet at sommeren er varm.
Siden kommer temperaturmålinger. Tror du på termometeret? Det virker kørka å stille seg skeptisk til måleinstrumenter, men du finner sikkert grupper på internett som stiller seg avvisende til hele konseptet med å måle temperaturer og føre logg fra år til år. De liker ikke sånt tøys og blir innmari sure når og hvis fakta kommer i konflikt med følelsene deres. Det er ikke sant at sommertemperaturene har vist en stigende tendens over de siste tredve-førti årene, sier de. Sommeren er alltid varm, sier de. Er det noe å mase med da? Dette fremstår som litt forbløffende overfor “faktaorienterte typer” som for eksempel meg selv. I min verden går det ikke an å argumentere mot innsamlede temperaturmålinger. Det er hva det er. Jeg skulle også ønske at stigende gjennomsnittstemperaturer ikke var en “målbar sannhet” hinsides rimelig tvil.
Dette har vært en spesiell sommer i Spania. Jeg har selvsagt erfart det vi kaller hetebølger i Norge noen ganger, men de er bent frem kjølige i forhold til hvordan tilstanden oppleves i syden. Der blir det virkelig varmt — såpass at gradestokken ligger i overkant av de høyeste temperaturene som noensinne er målt i Norge mange uker i strekk. Du kan si at jeg fniser av det spanjolene kaller “kalde vintere” men det er noe mindre morsomt med det de kaller “varme sommere”. Fordi det er faen skjære meg blodig alvor. Jeg har ikke lyst på “mer av det samme” men jeg mistenker at det vil komme hetebølger av det samme kaliberet hvert år fremover, eller at dette har nå blitt det vanlige, om du vil. Du vet. Sommeren er varm. Jeg forstår ikke poenget med å protestere mot klimaforandringene. De er jo målbare. Vi vet hvordan dette henger sammen og hva som forårsaker hva. Det er ikke mystikk og magi, det er matematikk.
Vi må sannsynligvis lete etter psykologiske forklaringsmodeller dersom vi ønsker å forstå “klimaskeptikere”. De er ikke rasjonelle mennesker. Opplegget deres er følelsesbasert. Når for eksempel USA nå nylig valgte å fjerne alle subsidier fra “grønn teknologi” og flytte dem over til kullfyrte kraftverk og enda mer oljeutvinning, så har ikke forstand vært et element i beslutningsprosessen. Dette handler ene og alene om følelseslivet til den – for tiden – politiske majoriteten. De bryr seg ikke om langsiktige strategier og denslags venstreorientert tøys. De vil ha penger her og nå. Dessuten opplever de etter alt å dømme noen slags sadistisk nytelse når de “mobber klassens skolelys”. Du vet. De flinkeste elevene på skolen var som regel ikke de sterkeste — og alle hater sånne som ikke bare får toppkarakter i alle fag men som også alle lærerne elsker. Jasså du kommer med tall? Her, smak på denne knyttneven. Jeg tror faktisk det er så banalt som dette. Man bør ikke undervurdere den psykoseksuelle tilfredsstillelsen som ligger i å banke opp sånne som “skjønner alt” og som aldri gjør noe galt. Hele bærebølgen i “den klassiske nazismen” var for eksempel rødglødende hat mot “intellektuelle” og forretningsmessig vellykkede samfunnsgrupper. Ser du den? Sånt begynner allerede på barneskolen. Det er bra hvis man selv får til noe, men det er enda bedre hvis man får klarsignal for å kveste og ødelegge “de prektige”.
Vi avslutter med en “psych” hitlåt fra 1968, som senere har blitt covret av både Girlschool og Judas Priest:
