Her om dagen så jeg en kis som kjørte motorsykkel. Jeg vet ikke hva slags. En eller annen “riskoker” — men det er ikke poenget. Saken er at han hadde på seg shorts og flip-flops. Herregud. Min egen erfaring med tohjulinger er begrenset, men jeg vet nok til å tenke at det der er ikke bra hvis man må sette ned foten på grunn av noe som oppstår. Du vet. Ting skjer. I trafikken har man forsåvidt kontroll over sitt eget kjøretøy – ihvertfall ideellt sett – men det kan være vanskelig å beregne hva alle de andre idiotene finner på. Plutselig må du reagere raskt. Og hva om noen kjører på deg sånn at du velter med motorsykkelen din? Sånt skjer noen ganger. Da er det en fordel å ha bra beskyttelse.
Men nok om det. Saken faller beleilig sammen med en greie de hadde om flip-flops på fjernsynet. Det anbefales på et generelt grunnlag at man bruker bedre fottøy når man er ute og går gatelangs. Det finnes egne fotleger som har sterke meninger om sånt på et faglig grunnlag. Selv er jeg såpass feig at jeg bare bruker “tåsandaler” innendørs, fordi det er ekkelt å gå på kalde gulv med bare føtter. Jeg liker ikke sånt. Men hvis jeg skal ut på gata holder det ikke med noe som er “enkelt”. Jeg vil ha solide sko – eventuelt boots – med snøring. Noe som sitter bra og som ikke faller av foten nesten uansett hva jeg gjør. Hva kan jeg si? Jeg er en pyse. Jeg tenker “sikkerhet” foran alle andre hensyn. Føttene er en svært sårbar del av kroppen og det er jævlig irriterende hvis man skader dem på noe slags vis.
Verden er full av svimle typer som åpenbart ikke har tenkt grundig gjennom noe som helst. Alle vet dette. Heldigvis er sånt for det meste ikke mitt problem — selv om jeg har mye førstehjelpstrening og “hjelpeplikt” dersom jeg havner midt oppi noe som krever inngripen. Men da må det jo “være noe”. Jeg vet ikke om trafikkpolitiet pleier å stanse folk som kjører motorsykkel med åpenbart mangelfullt sikkerhetsutstyr, ihverfall ikke her i Spania, men de burde kanskje gjøre det. Gi slyngelen en bot som svir litt. Saken er jo at det er ikke bare dem selv det går ut over hvis de skader seg. Andre vil også bli blandet inn slik at de må bruke tid på å stabilisere situasjonen, kontakte nødetater og det ene med det andre. Det er best for alle hvis folk er i stand til å “hjelpe seg selv” og tenke før de utsetter seg for unødig risiko. Som alle vet kan ting skje jævlig raskt, og balle på seg langt hinsides noe de trodde på forhånd. Jeg tipper at de ser mye rart komme inn på sykehusenes akuttmottak, hvorav en stor andel sannsynligvis fremstår som “unødvendig”.
Vi avslutter med litt kosete pomusikk fra det herrens år 1979.
