Fantasien er “grenseløs” i den forstand at vi kan forestille oss hva som helst, uten å ta hensyn til de begrensningene fysikken setter for oss i den virkelige verden. Hvorvidt dette er en god egenskap varierer litt med tid, sted og øvrige omstendigheter, men det er ikke uvanlig at folk skader både seg selv og andre med diverse ville påfunn, så det er ikke farefritt å fantasere fritt. Kanskje vi kan si at fantasien er “farlig redskap” som bør behandles med respekt, men for å være ærlig tror jeg ikke det hjelper hva noen sier, vi kommer uansett til å ha denne egenskapen — en slags separat, indre verden hvor alt går an og ingen kan hindre deg i å “tenke hva du vil” om hva som helst.
Det verdensrommet vi observerer nå for tiden er ganske dramatisk mye større enn vi trodde at det var — i det aller minste stort nok til at vi oppfatter det som “flatt” (som i denne sammenheng betyr at alle trekanter vi kan trekke opp – selv over mange milliarder lysår – kommer ut med 180 grader som summen av vinklene) selv om det sannsynligvis er “rundt” i den forstand at vi aldri vil finne noen kant der ute, selv om universet ikke kan være endeløst. La oss bare si for her og nå at det krummer seg i en dimensjon vi ikke kan erfare, uten at dette i seg selv spiller noen praktisk rolle. Alt vi kan gjøre er å se på. Sånn sett ligner verdensrommet litt på den menneskelige fantasien. Grenseløsheten er noe som eksisterer utenfor den virkeligheten vi lever i som fysiske skapninger.
Når det gjelder “liv på andre planeter” virker det rimelig å anta at karbonbasert organisk kjemi vil etablere seg overalt hvor forholdene tillater dette, men det betyr ikke i seg selv noe. Mesteparten av jordas historie har handlet om alger. De blågrønne i kamp mot de rødbrune. Et drama som varte i tre milliarder år. Mer kompliserte livsformer kom ikke på banen før for 500 millioner år siden — og bare ganske nylig klarte menneskeheten å etablere en aktiv front mellom rødgrønne og blåbrune politiske partier. Vi har ikke eksistert særlig lenge som art, men vi har mange tanker. For eksempel funderer vi på om det finnes “noen andre” der ute. Skapninger som ligner på oss, i den forstand at de har mange tanker og omgir seg med fine ting. Kanskje vi kan snakke med dem. Sammenligne tingene våre.
