Når paradiset brenner

Jeg kjenner personlig et antall mennesker som bor i området som står i brann akkurat nå. Det brenner riktignok mye i California “til vanlig” også, men det har ikke typisk foregått i selve bystrøkene av Los Angeles. Foreløpig er det uklart hva som skjer videre; om det baller på seg enda mer eller om brannvesenet lykkes i å få jævelskapen under kontroll, men de har et problem med vann. Hvorfor det er vannmangel i California er en historie i seg selv, men slik er det altså. Dette er opplagt ikke hjelpsomt. Mer enn hundre tusen mennesker har så langt blitt evakuert fra faresonen — så du kan jo selv tenke deg hva slags stemning som preger folk på stedet, nyhetsreportere og andre.

Det er ikke noe folk kan gjøre for å “hjelpe” annet enn å skjerpe seg rent generelt sett i forhold til klimaproblematikken, som er den ultimate årsaken til at ting for øyeblikket er ute av kontroll i Los Angeles. Det er allerede svært galt, men det har potensiale til å bli fullstendig katastrofalt i forhold til “tap av eiendom” som selvsagt er det som rammer befolkningen på stedet mest direkte. Dette sammenfaller ubeleilig nok med at forsikringspremiene har blitt så dyre i løpet av de siste ti årene at mange rett og slett ikke har råd til brannforsikring. Hva betyr det å miste alt man har? Det er svært variabelt hvor bra folk takler sånt. Jeg ser ikke noe poeng i å spekulere om saken. Det skal bare anføres at dette er hva som skjer for mange akkurat nå. Flammene sluker alt, men vi har ennå ikke sett katastrofens sanne ansikt.

Hvilken sommer var det som var så jævlig tørr her i Norge? 2018? Jeg husker ihvertfall at det var store skogbranner på mange steder. Imidlertid har vi så langt observert noen prekær vannmangel noe sted i Norge, så brannvesenet har i det minste tilgang til vann. Jeg mener, hva får de gjort hvis de ikke har vann? Herregud. Mesteparten av gårsdagen min gikk med til å måke snø — og det kom ikke engang spesielt mye her, bare kanskje 30-40 centimeter. De har spådd mildvær til uka så det lønner seg å få hele jobben gjort mens snøen ennå er rimelig tørr og lett. Senere blir det jo verre. Hva kan du gjøre? Naturen bestemmer. Å tro noe annet er fullstendig fette sinnssykt. Det går an å “ri på bølgen” som en annen surf dude fra California, men det går ikke an å stanse noen av naturens prosesser når de først har startet opp. Enten må man klatre opp på toppen og ta det som et bukkeritt, eller så må man bare komme seg til helvete unna vei.

For øyeblikket må jeg bare vente mens diverse ting går sin gang, men om tre-fire måneder flytter jeg til Spania, men ikke til det jeg tenker på som Ørken-Spania – Costa del Sol og så videre – jeg ser på steder som har mye nedbør og ellers er preget av “Atlanterhavs-klima”, det vil si langs nordkysten av landet. Imidlertid vil jeg ikke måke snø noe særlig mye mer i løpet av resten av livet, så jeg noterte meg med en viss tilfredsstillelse at det var 10-15 grader i “mitt” område av Spania mens det var tredve kalde her i Østerdalen. Det eneste stedet jeg har overvintret i Spania før er jo Barcelona og selv der var det dager med minusgrader og tilløp til snøfall — som jeg den gangen opplevde som “ganske udramatisk” mens de spanske var tildels panikkslagne og trafikken ble helt absurd. Ikke alle har hatt glattkjøringskurs, for å si det slik. Vinteren i Barcelona – og regionen ellers – er forsåvidt akseptabel nok, det er sommeren jeg ikke hæler. Alt for varmt for en blek type som meg. Jeg fungerer bedre under tredve kalde enn tredve varme, kan du si. Man kan jo kle seg varmt, fyre og det ene med det andre, men jeg vet ikke hva man kan gjøre når det blir alt for varmt annet enn å lete opp et kjølig sted, som i praksis betyr innendørs. Jeg driver ikke og vanker ute mens det er forjævlig kaldt heller, ihvertfall ikke noe mer enn jeg må, men det blir ikke aktuelt å bosette seg noe sted som er beryktet for hetebølger om sommeren. Hele poenget med å flytte sørover er jo at jeg kan holde på og tukle med ting utendørs gjennom hele året.

Skogbranner i Sør-Europa har ellers vært omtrent som skogbranner i California ganske lenge nå. De forventes til en viss grad, så folk er forberedt, men jeg ser for meg at forsikringspremiene også gjenspeiler dette til minst den samme grad, og det er jo ellers ikke noen grunn til å plassere seg i noen faresone hvis man ikke . Det gjelder både brann og flom. Jeg vil ikke ha noen av delene, så i den grad dette overhodet er forutsigbart satser jeg på “et annet sted”. Jeg antar at vi kommer til å passere et antall klimamessige vendepunkter i løpet av de neste ti årene. Golfstrømmen kommer jo til å bli borte “snart” — uten at noen kan si noe eksakt om verken tidshorisont eller noe annet. Det kan skje i år eller det kan skje om hundre år. Ingen vet. Som alle imidlertid vet befinner vi oss jo egentlig midt i en istid, eller rettere sagt i en varm periode som forventes å ta slutt i løpet av de neste tusen år. Da er det tilbake til to kilometer med is over Hamar for de neste hundre tusen år eller deromkring. Nok til å utslette alle spor etter alt. Sånn er naturen. Den tar ingen hensyn til hva mennesker ønsker og vil. Dessuten er det ingen av oss som lever særlig lenge heller. Man rekker så vidt å sette seg inn i hva livet handler om før det tar slutt. Vi er en ganske absurd art av aper slik sett. Folk har mest krefter og pågangsmot mens de er på sitt mest idiotiske. Dermed går det som det går.

 

 

 

Hvorfor er Elon Musk så snål?

Det enkle svaret er fordi han er fette idiot. Alle kan se det. Spørsmålet er om de vil se det — og svaret er i hovedsak nei. Jeg har mange venner som kjører Tesla og som befinner seg i noen slags psykose rundt hva dette betyr, hva de gjør og ikke gjør for verden, hvordan Musk er et teknologisk ideal og så videre, slik at jeg har ikke nødvendigvis lyst til å pisse i frokostblandingen deres, men på den annen side så kommer vi jo til et punkt når nok er nok. Dette er evneveikt. Det går ikke an å late som om dette avskummet engang fortjenet liv og frihet lenger.

Hva er det som er galt med Elon Musk? Det blir bare spekulasjon inntil en rettsoppnevnt psykiater går løs på oppgaven, men hvis jeg skulle satset penger på noe ville det vært hans tilsynelatende bunnløse behov for å bli beundret og smisket for – tilsynelatende det samme emosjonelle svarthølet som driver Donald Trump – som imidlertid passer dårlig sammen med den andre puslespillbrikken, nemlig at han er eksepsjonelt cringe – det motsatte av kul – som person. Er han delvis autistisk? Det ville i så fall forklare mye, ikke minst hans nærmest geniale evne til å ikke forstå hvordan mennesker fungerer – eventuelt evnen til å ignorere alt han forstår – til fordel for et kostbart og i den endelige analyse håpløst program for å skaffe seg et antall billige “nettvenner” gjennom det mystiske oppkjøpet av Twitter.

Selv er jeg en hardkokt jævel. Det betyr ingenting for meg hva mennesker “føler” – inkludert meg selv – jeg bryr meg bare om hva som er nødvendig. Dette høres sikkert helt hårreisende ut fra en naiv synsvinkel, men i det store bildet betyr det i praksis at jeg er ingen sosial sadist heller. Jeg føler ingen glede over andres ulykke, selv ikke folk jeg forakter. Jeg unner dem likevel livet, mulighetene og tragediene man erfarer her på jorda. Det er ikke opp til meg å avgjøre andres skjebne, ihvertfall ikke i noen større grad enn hva som skjer via normal samhandling i den virkelige verden. Jeg bruker eksakt null tid på å fantasere om andres lykke og ulykke. Det er jo ikke mitt problem. De fleste setter pris på dette. De liker at jeg gir jevnt faen i hva de gjør og ikke gjør med sitt eget private liv, så lenge de ikke tramper meg på tærne. Hvem ønsker vel en verden hvor alle går og skuler mistenksomt på hverandre? Herregud. La folk være i fred, så har du et rimelig bra moralsk grunnlag for å forlange det samme selv. Hvor vanskelig kan det være?

 

Tur/retur julestjernens milde lys

Ovenfor ser vi maleriet Syklist av Natalia Gonsjarova fra 1913. Man sorterer det under stilretningen kubofuturisme, som i sin tur baserer seg på prinsippene som Filippo Tommaso Marinetti utla i sitt Manifesto del Futurismo fra 1909, grovt sett et “fremtidsoptimistisk” skriftstykke som gikk for å forkaste tradisjoner, historie og denslags senilt nonsens til fordel for en kulturell bevegelse i retning av maskiner, industri, ungdom, vold og hastighet. Altså det vi alle – hundre år i ettertid – elsker høyere enn alt annet. (OBS! Denne frasen kan inneholde spor av ironi.)

Selv har jeg bare èn ting å si: Man bør helst ha en svært god fantasi hvis man har tenkt å forlate virkeligheten. Selve det bærende prinsippet både hos Marinetti og alle hans følgere – fra og med den gangen og helt frem til nåtid – har jo hele tiden vært at menneskets kamp mot naturen er selve motoren i alt fremskritt, både det vi ønsker oss og det vi får i form av utilsiktede konsekvenser av vår heroiske kamp mot naturens tyranni. Behøver vi å liste opp noen av dem? Generelt sett sorterer de fleste under kategorien “helse, miljø og klima” men selv vil jeg helst trekke frem hvordan folk bare har blitt dummere og dummere ettersom livet har blitt gjort enklere og enklere for dem.

Vi avslutter med den beste dansemusikken fra det glade året 1981:

 

 

Det vi allerede vet om 2025

Hvis vi legger sammen (0+1+2+3+4+5+6+7+8+9) får vi tallet 45 — og kvadratet av 45 er 2025. Dette året er altså det vi kaller et kvadratår, som vi ikke har hatt siden 1936 (rot 44) og ikke vil se igjen før i 2116 (rot 46). Er 2025 et spesielt tall? Bare for de som synes det er interessant at summen av alle single heltall danner kvadratroten av 2025. Det “betyr” ikke noe mer (eller mindre) enn dette. Imidlertid kommer det aldri til å skje igjen, så i den forstand er det jo spesielt nok.

Noe mer har jeg ikke å si. Verken kulde eller store snøfall er særlig spesielt i Norge. Alle vet hva greia er. Likevel vil vi helt sikkert se all mulig slags kaos ettersom folk er ute og “skal bare” det ene og det andre. Hvorfor mase med det? Ved dette tidspunkt er det jo krystallklart at det er idiotene som styrer verden. Enten direkte eller gjennom noen slags stedfortredende superdust som har trykket på de riktige knappene for å manøvrere seg inn i en politisk maktposisjon. Det er for eksempel ikke spennende hva som kommer til å skje der hvor de har skaffet seg autoritære ledere. Tvert imot. Det er deprimerende forutsigbart. Vi har sett det gudene vet hvor mange ganger før.

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top