Det enkle svaret er fordi han er fette idiot. Alle kan se det. Spørsmålet er om de vil se det — og svaret er i hovedsak nei. Jeg har mange venner som kjører Tesla og som befinner seg i noen slags psykose rundt hva dette betyr, hva de gjør og ikke gjør for verden, hvordan Musk er et teknologisk ideal og så videre, slik at jeg har ikke nødvendigvis lyst til å pisse i frokostblandingen deres, men på den annen side så kommer vi jo til et punkt når nok er nok. Dette er evneveikt. Det går ikke an å late som om dette avskummet engang fortjenet liv og frihet lenger.
Hva er det som er galt med Elon Musk? Det blir bare spekulasjon inntil en rettsoppnevnt psykiater går løs på oppgaven, men hvis jeg skulle satset penger på noe ville det vært hans tilsynelatende bunnløse behov for å bli beundret og smisket for – tilsynelatende det samme emosjonelle svarthølet som driver Donald Trump – som imidlertid passer dårlig sammen med den andre puslespillbrikken, nemlig at han er eksepsjonelt cringe – det motsatte av kul – som person. Er han delvis autistisk? Det ville i så fall forklare mye, ikke minst hans nærmest geniale evne til å ikke forstå hvordan mennesker fungerer – eventuelt evnen til å ignorere alt han forstår – til fordel for et kostbart og i den endelige analyse håpløst program for å skaffe seg et antall billige “nettvenner” gjennom det mystiske oppkjøpet av Twitter.
Selv er jeg en hardkokt jævel. Det betyr ingenting for meg hva mennesker “føler” – inkludert meg selv – jeg bryr meg bare om hva som er nødvendig. Dette høres sikkert helt hårreisende ut fra en naiv synsvinkel, men i det store bildet betyr det i praksis at jeg er ingen sosial sadist heller. Jeg føler ingen glede over andres ulykke, selv ikke folk jeg forakter. Jeg unner dem likevel livet, mulighetene og tragediene man erfarer her på jorda. Det er ikke opp til meg å avgjøre andres skjebne, ihvertfall ikke i noen større grad enn hva som skjer via normal samhandling i den virkelige verden. Jeg bruker eksakt null tid på å fantasere om andres lykke og ulykke. Det er jo ikke mitt problem. De fleste setter pris på dette. De liker at jeg gir jevnt faen i hva de gjør og ikke gjør med sitt eget private liv, så lenge de ikke tramper meg på tærne. Hvem ønsker vel en verden hvor alle går og skuler mistenksomt på hverandre? Herregud. La folk være i fred, så har du et rimelig bra moralsk grunnlag for å forlange det samme selv. Hvor vanskelig kan det være?
