Altså, jeg er jo som jeg er. Krass og direkte, men ikke egentlig noen vanskelig person i den forstand. Det er bare at jeg foretrekker å gå rett på sak og har liten tålmodighet med alskens tøys og tull. Særlig folk som lyver. Livet er for kort for sånt. Herregud. Spar meg for den lange forklaringen du har pønsket ut og bare si det som det er. Kommer du ikke til avtalen? Neivel. Jeg ønsker ikke å vite hvorfor. Det er ikke min sak. Du er jo et voksent menneske. Du har dine grunner. Nok prat. Skal vi ikke bare enes om er nytt tidspunkt? Den typen mentalitet. Som du ser, jeg er ikke vanskelig, jeg gidder bare ikke å høre på dikt og eventyr. Dessuten gidder jeg ikke å lyve selv heller. Uansett hvem du er og hva det gjelder; hvis du spør meg om hva jeg tenker så kommer jeg til å fortelle deg hva jeg tenker. Jeg driter forsåvidt i hva du ønsker å høre. Det er ditt problem. Hvis du vil ha egomassasje er jeg totalt feil person å henvende seg til. Claro?
Fordi jeg er som jeg er har jeg de vennene jeg har. Det vil si ganske hardkokte typer som heller ikke liker fjas og tullprat. Vi foretrekker å heller bare sitte og skule på hverandre over kaffekoppen. Den som snakker først har tapt, liksom. Likevel er vi jo mennesker og kan ikke hjelpe for at så snart man åpner munnen så hopper toskenissen ut og fremfører noe slags synge- og dansenummer på bordet, som regel om helt dement idiotiske ting. Du vet hvordan det er. Kan en leopard endre flekkemønsteret sitt? Trukke det gitt. Skjebnen har skapt oss som det vi er. Noen brøler. Andre ler. Og sånn går dagene. Uansett, min venn Torstein hadde invitert meg på kaffe. Det betyr at han vil noe. Han har en plan. Det er imidlertid opp til meg å torturere ham med taushet lenge nok til at han røper planen sin. Det finnes jo prosedyrer. Sånn ble det til at jeg satt der, i pauserommet til den lokale industribedriften. Overfor meg satt Torstein og Gunnar. Kaffe?
Jeg takket ja. Man må jo det. Finnes det noe sånt som et møte uten kaffe? Jeg har ihvertfall aldri opplevd det. Mange definerer “et møte” som en fest uten alkohol, noe som forsåvidt stemmer. Når det er møte sitter vi jo og skuler på hverandre over en kaffekopp. Når det er fest sitter vi og skuler på hverandre over en øl. Totalt forskjellige ting. Det handler om stemning. Alle skjønner dette. Om jeg har fått orden på denne affæren med bilen min? Jo takk, den starter helt fint nå. Ja det ble dyrt. Er det ikke alltid dyrt? Det er noe jævelskap hele forbanna faenskapet. Etter at vi hadde snakket ferdig om bilen ble det stille igjen i noen minutter. Noen kaster tiden bort med prat som sangen til han Lillebjørn Nilsen sier, men det er ikke oss. Vi er så tause at man nesten ikke skulle tro at vi puster. Men det gjør vi selvsagt, selv om hele opplegget er veldig “ambient”. Den eneste lyden i rommet er svak surring fra en vifte. Utenfor er det noen som snakker men det går ikke an å høre hva de sier. Det er en typisk dag der på bedriften. Vi puster sammen. Eller konspirerer som det heter på latin.
Gunnar sliter med de der greiene på hytta. Det har vært sånn en stund nå. Ja det blir dyrt. Det blir alltid dyrt. Han må ta noe overtid i jula. Ingen av oss skal noe sted. Ungene er voksne. Kjerringa har reist til syden. Haha. Det er ingenting. Kjerringa mi bor i syden. Jeg vinner. Alt er akkurat som i fjor, eller hvert år for den saks skyld. Sånn er livet. Pepperkake? Torstein holder frem en boks med Berthas fra superen. Jeg sier nei takk. Jeg takker alltid nei til kake og alle vet dette, men de spør likevel, de satans spøkefuglene. Til sist bestemmer jeg meg for at det er på tide å avslutte møtet, det vil si komme til saken og bli ferdig, så jeg sier at jeg må gå. Skal du ikke bare bli med på kvisslaget igjen? Det er Gunnar som skjærer gjennom. Saken er at det er kviss nede på pøbben i romjula. Det pleier å gå bedre for laget når jeg er med. Eller altså, jeg ville ikke klart meg bra alene i en typisk kviss. Jeg vet jo ingenting om sport, kjendissladder, moderne popstjerner og sånt som er populært på fjernsynet, men det har de andre orden på. Det de behøver meg til er fysikk, historie, geografi og sånt. Poenget med et lag er jo at man utfyller hverandre med spesialisering innenfor forskjellige områder av helheten. Å styrke et ledd er å styrke kjeden. Åpenbare leveregler i en teknisk industribedrift. Så vi laget en avtale. Vi stiller lag.
