En sandwich er en matrett bestående av to avlange, påsmurte brødskiver med pålegg mellom, for eksempel skiver av kjøtt, ost, grønnsaker og lignende. En variant er club sandwich, som er en sandwich med to lag pålegg mellom tre brødskiver. Betegnelsen sandwich sies å være oppkalt etter John Montagu, den fjerde jarlen av Sandwich, britisk statsmann og lidenskapelig kortspiller. Ifølge en anekdote fra 1762 fant han ikke tid til å spise under et timelangt cribbage-spill, og ba derfor tjenestepiken å legge maten mellom to brødskiver. Hans medspiller krevde også «brød som Sandwich». I 1765 avviser Montagus biograf denne fremstillingen, og skriver isteden at jarlen trolig oppfant sandwichen for ikke å måtte avbryte arbeidet ved skrivebordet. En opprinnelig sandwich bestod av en enkel skive salt oksekjøtt lagt mellom to skiver toast.
(Wikipedia)
Det funker ikke helt på norsk, for her bruker vi andre ord, men det har i de engelsktalende landene lenge pågått en forbløffende intens og emosjonell debatt om det er korrekt å kalle en hot dog for en sandwich. Som typisk er i denne typen ordskifter – svaret er ikke opplagt, men det er enten ja eller nei – så er de respektive sidene svært engasjerte og drapstrusler skal ha forekommet. Jeg har ikke selv observert dette, men det ville ikke forbause meg om det var sant. Ihvertfall bruker ja-siden og nei-siden ofte ganske nedsettende ord om hverandre. Begge er jo overbevist om at de har rett, så da antar jeg alt fortsetter som før inntil de finner noe annet å krangle om. Du vet hvordan folk er. Det spiller egentlig liten rolle hva man kaller faenskapet, men det er viktig for dem å “ha rett”. Pølse i brød er vel hva de fleste kaller det her i Norge. Eventuelt pølse i lompe (som i prinsippet er en tortilla-wrap — bare for å kaste frem noe). Enkelte vil ha både brød og lompe, og det heter tradisjonelt en spessial. Der stanset begrepet “gatekjøkkenmat” for de fleste nordmenn helt til langt innpå 80-tallet, bortsett kanskje fra noen vafler og sånt. Pizza, hamburger og resten av opplegget kom senere. Jeg husker at karakteren Tjoms fra tegneserien Skipper’n pleide å mase om “biffsmørbrød” i de tidlige utgavene på norsk. J. Wellington Wimpy som han opprinnelig het var jo en hund etter hamburgere, men ingen visste hva dette var i Norge på 70-tallet, så de valgte å kalle det noe annet. (Hvorfor de ikke valgte karbonadesmørbrød vil vel forbli en gåte.) Men er det en sandwich? Begrepet hamburger er uansett godt etablert her nå.
Det henger noe patologisk over det å bli så engasjert i “sandwichdebatten” at man truer folk på livet fordi de ikke en enig med deg, men jeg antar dette er den vanlige omgangstonen på internett, selv om “saken” er såpass latterlig. Hva tenker jeg selv? Er en hot dog en sandwich? Dette er ikke viktig for meg. Amerikanerne kalte det faktisk en dachshund frem til år 1901, da avistegneren Ted Dorgan valgte å kalle det hot dog fordi han ikke greide å stave (det tyske) ordet dachshund — og siden har det vært slik. Selve ordet pølse på norsk brukes ikke bare om det (mer eller mindre) spiselige produktet men også nærmest hva som helst som er “pølseformet”, selv om det ikke har noe med mat å gjøre. Opprinnelsen til ordet er uviss, men noen gjetter på at det kommer fra middeltysk pole som betyr en ertebelg. Statistikken viser at det er i Norge folk spiser mest pølser, men gjennomsnittelig ti kilo – tilsvarer omtrent 200 pølser – per person per år, noe jeg synes høres veldig mye ut. Det er jo på ingen måte den sunneste maten man får tak i, men som noen sier: Det enkle er ofte det beste. Selv kjenner jeg folk som jobber som kokk på ganske prestisjetunge steder men som heller kjøper seg en spessial i pølsebua enn å spise på jobben. Hva sier det om forseggjort restaurantmat? Kanskje ikke egentlig så mye. Det handler sannsynligvis mest om å skifte til sivilt tøy og komme seg ut av det helvetes kjøkkenet etter enda en stressende dag. Resten er enkel matematikk. Hvem liker vel å ta med seg jobben hjem?
