Det tidligste politiske minnet jeg har er fra EF-avstemmingen i 1972. Det jeg lærte da er at det finnes ingen ja/nei-spørsmål i politikken. Hvis ja eller nei er mulige svar som gir mening innenfor den for hånden værende kontekst har du stilt feil spørsmål. Norge ville vært i en vesentlig mye bedre strategisk posisjon i dag hvis vi hadde vært fullt EU-medlem fra det tidligst mulige innmeldingstidspunkt. Men vi har et problem.
Mange mener politikk til syvende og sist handler om økonomi. Det er ikke sant. Det handler om sikkerhet. Økonomi er riktignok en del av det totale sikkerhetsbildet, men ikke den viktigste delen. Helse er viktigere. Utdanning er viktigere. Nasjonalt forsvar er viktigere. Intern sikkerhet i form av et dugelig rettsapparat og en velorganisert polititjeneste er viktigere. Og nå har vi bare èn finger igjen for å få en håndfull. Hvem skal få den fingeren? Økonomiens tåkefyrster fortjener en finger så la oss være rause og gi dem den.
Tror jeg folk er idioter? Ja. Eller rettere sagt, jeg vet at folk er idioter. Problemet er at de ikke vet dette selv. De lever i en uskyldstilstand når det kommer til kunnskap om den verden de lever i. Hullet der denne kunnskapen skulle ha vært fylles med fantasier istedet. Derfor går det som det går. Prosessen med å korrigere egen uvitenhet begynner med erkjennelse av egen uvitenhet. Hvis man for det meste antar at man for det meste tar feil vil man for det meste ha rett. Det finnes alltid mye man ikke vet. Dette er imidlertid ingen entydig størrelse.
Det vi vet er slike ting som at man vil brenne seg hvis man legger hånden på ovnen mens man fyrer. Dette er kunnskap. Om du tviler? Prøv selv. Hvis alt fungerer normalt i kroppen din vil du erfare det samme som alle andre. Siden tilkommer spørsmål. Hvor lang tid vil det ta før man føler varmen hvis man legger et tre meters armeringsjern på ovnen mens man holder i andre enden? Dette er vitenskap. Å ta tiden med forskjellige gjenstander som har forskjellig lengde og så se om det finnes noe mønster i bildet. Lage matematikk.
Det vi ikke vet er per definisjon evig og endeløst. Mesteparten består av ting vi aldri kan vite. Det uvitenskapelige, om du vil. Hva skal man mene om det man ikke kan vite noe om? Vi er små og ubetydelige skapninger i det store bildet. La oss bruke kreftene våre klokt. Det finnes ting vi ikke vet men som vi kan finne ut og det finnes ting vi aldri kan vite. Det er avgjørende viktig å forstå forskjellen mellom de to når man formulerer sine spørsmål. Det er like skadelig for den mentale helsen å gi seg i kast med spørsmål som ikke kan besvares som det er for den fysiske helsen å gi seg i kast med arbeid som er for tungt til å gjennomføres.
Det idiotiske begynner i det øyeblikk man tror at man vet noe, mens alt man har egentlig bare er kjerringsladder og løse rykter. Imidlertid er denne kategorien av informasjon mer enn nok til å gjøre folk opphissede. Det blir aldeles så det gnistrer og smeller oppi det knirkende og slarkete tenkamentet deres. Fantasien fyller hullet der kunnskapen skulle ha vært. Hvis man over tid bruker kroppen galt vil man pådra seg fysiske lidelser. Nesten alle som er godt voksne har noen erfaringer med dette, eller de har i det minste sett og hørt noe. Det er viktig å innse at det samme gjelder menneskers psykiske helse. Misbruk av sinnet over tid vil medføre mentale lidelser.
“Antatt uvitenhet” er vitenskapens ånd. Ikke bare hos deg selv, men også hos den som snakker til deg. Folk liker å snakke. Folk liker i noe mindre grad å sjekke at de faktisk vet hva de snakker om. At mange er enige om noe betyr ingenting. Spørsmålet er om det er sant, eller rettere sagt om det kan bevises og i så fall hvordan. “Meninger” er selvfølgelig tillatt å ha, men ikke langt inn i det absurde og selvskadelige. Da snakker vi i så fall om atferdsforstyrrelser som utgår fra en mentalt usunn plattform. Galskap er en livsstilssykdom som man kan pådra seg innenfor kulturen like så sikkert som fedme og sukkersyke. Ofte av de samme årsaker, det vil si ukritisk inntak av nytelsesmidler. Si for eksempel sadisme. Skadefryd er jo en nytelse. Egen lykke er bra men andres ulykke er enda bedre. Man kan bli avhengig av de sadistiske gleder på samme måte som man kan bli avhengig av alkohol. Sånt skjer hele tiden.
En annen nytelse mennesker typisk liker er narcissisme. Dramaet om selvet og verden. Opphisselsen over å “kjenne på egne følelser” når man observerer noe, heller enn å fokusere på selve observasjonsprosessen. Denne følelsen av å “ha rett” kan utvikle seg til en besettelse i pasienten og medføre psykotiske vrangforestillinger, inkludert demonisering av de som “tar feil”, med tilløp til voldsfantasier i forhold til den “konflikten” som man mener at man opplever. Sunn mental helse handler om konstruktiv bruk av egne mentale krefter, akkurat som sunn fysisk helse handler om konstruktiv bruk av egne fysiske krefter. Først og fremst er det viktig å kjenne sine egne begrensninger. Det går an å bli “bedre trent” men det finnes også en grense for hvor godt trent det går an å bli. Når man kommer til et visst nivå vil hver centimeter av økt fremgang kreve et megatonn med innsats og det er da man bør spørre seg hva man egentlig driver med.
