Som vanlig er det de som har størst grunn til å si “hva var det jeg sa?” som føler minst tilfredsstillelse over å si det. Det er jo ingen seier at de vannverkskompaniene som ble organisert da sektoren ble privatisert på 80-tallet ikke klarer å gjøre jobben sin. Det er et netto tap for alle at britiske elveløp og kyststrekninger grises ned av ukontrollerte kloakkutslipp fra renseanlegg med sprengt kapasitet. I stedet for å bruke penger på nødvendig vedlikehold og oppgradering av teknisk utstyr har disse vannverkskompaniene konsentrert seg om å betale ut svært generøs avkastning til aksjonærene sine, foruten selvsagt lederlønninger i internasjonal toppklasse, bonuser og det ene med det andre. De har ikke engang nøyd seg med å betale ut de pengene som kom inn fra vannverksabonnentene, de har i tillegg tatt opp store lån for å betale ut enda mere til enda flere. Hele opplegget er så korrupt at det er vanskelig å fatte det — og det har vært sånn ganske lenge nå. Imidlertid har de møtt veggen i den siste tiden, med mange forskjellige ting som har ankommet sitt krisestadium samtidig. Det mest åpenbare er hvor utrivelig det er med menneskelige ekskrementer, toalettpapir og diverse mer eller mindre ubestemmelig gørpe flytende fritt nærmest overalt hvor folk ferdes langs elver og kystområder, men dette er bare den synlige delen av problemet.
For oss er det kanskje bare ekkel gørr og guffe, men for diverse andre livsformer er menneskelige kloakkutslipp – i likhet med diverse avsig fra landbruket – god gjødsel og et adekvat næringsgrunnlag slik at alger og diverse bakterier kan leve herrens glade dager der ute, noe som selvsagt har videre konsekvenser for resten av næringskjeden også, de fleste av dem svært negative. Mens vi snakker om det negative kan vi forresten ta med publikums typiske reaksjon på elendigheta. Det svinger mellom gråtende sorgreaksjoner over å oppleve “sin barndoms dal” på denne måten til nokså utagerende raseri over inkompetansen hos de som har vært satt til å administrere denne oppgaven. Jeg vet ikke om det norske oljefoldet er inne på eiersiden av noen britiske vannverk – diverse andre, lignende internasjonale kapitalfond utgjør selve kjøttvekta blant aksjonærene – men det ville ikke forbause meg. Hvis de er det er dette høy tid for å selge seg ut og forsvinne i det stille, for dette er en skandale av det slaget som ikke kommer til å bli bedre med tiden. “Hoder vil rulle” som folk sier. Selv tror jeg det bærer i retning av straffesaker mot de “syndebukker” som det vil bli politisk nødvendig å ta ut for å roe ned folks gemytter noe. Den eneste grunnen til at det ikke er vesentlig mye mer støy rundt vannverksskandalen er at britene har såpass mange andre alvorlige problemer å stri med samtidig, hvorav levekostnadskrisen tar presedens foran alt annet, med mulig unntak av kollapsen i helsevesenet. Det viser seg – som ikke så rent få spådde om – at det ikke var noen klok beslutning å melde seg ut av EU. Geografien er jo som den er. Uansett hva slags handelsavtaler de kan få til med Australia, Canada og Japan så ligger det store markedet både for import og eksport så å si på Storbritannias dørstokk. De må jo forholde seg til EU på noe slags vis, ikke minst fordi “sånn har ting alltid vært”. 200 kilometer transport koster mindre enn 2000. Hvor smart må man være for å fatte det? Svaret er; ikke særlig mye smartere enn man behøver å være for å fatte at private næringsinteresser alltid vil prioritere profitten sin foran alle andre hensyn. For eksempel hensynet til at folk vil ha et miljø som ikke preges av kloakkutslipp.
Visste du at renseanlegg for kloakk typisk har et system for å teste slamvannets kjemiske innhold? Det er derfor de har ganske god oversikt over hvor mye legemidler og narkotika – altså både lovlige og ulovlige stoffer – som forbrukes innenfor verkets tjenesteområde, for eksempel Oslo by. Dette er vanlig praksis overalt i verden. De med best hukommelse husker kanskje hvordan kloakkvannet ble testet for coronavirus under pandemien. Hva kan jeg si? Storebror ser deg, men på en upersonlig måte. Tallene som fremkommer er på befolkningsnivå. Det går ikke an å si noe nærmere om hva som kommer hvorfra enn at dette gjelder kloakken for hele Oslo by, eller et annet testområde. Alt de kan si er at befolkningen bruker så og så mye av det og det stoffet per måned, som er typisk statistiske data. Imidlertid må gørra “inn i systemet” for at den skal nå testpunktene. Det som overforsvømmer anlegget til en slik grad at det ender som direkte og ufiltrerte kloakkutslipp – som er det aktuelle problemet i Storbritannia for tiden – vil selvsagt ta med seg hele sitt innhold av lovlige og ulovlige kjemikalier ut i naturen, hvor hele smæla invariabelt “havner i næringskjeden” på noe slags vis. Derfor har de kokainkrabber langs den britiske kysten nå. Foruten også østers på P-piller og blåskjell på antidepressiva. Og stoffene virker slik de er ment å virke. Jeg vet ikke noe om psykologien hos krabber, men jeg antar at de var allerede makset ut i forhold til sin psykopatiske kapasitet, så kanskje de bare blir mer “aktive” av kokainen? Uansett finner forskerne en aldeles vanhellig mikstur av “stoffer” i diverse undersjøiske livsformer, mange av dem innenfor kategorien av ting vi tradisjonelt tenker på som mat. Frister det med en gryte ferske kokainkrabber på en lys sommeraften? Dette stoffet har vært i folk før. Det er litt foruroligende at disse tingene skjer, for å si det forsiktig. Når man tenker på alt det fæle som folk putter i kroppen sin er det ikke til å undres over at menneskelig kloakk er en miljøgift. Alt som går inn skal jo ut igjen også, etter at tarmtotter og andre innretninger har sugd ut de stoffene de skal ha for kroppslige vedlikeholdsformål, pluss-minus altså legemidler, rusgift og andre “syntetiske” stoffer. For lenge siden var det visstnok normalt å bare slenge innholdet av nattpotta si ut av vinduet og ned på den gjørmete gata under. Fotgjengere måtte være varsomme. Vi har fått bedre orden på ting nå, men opplegget fungerer bare så lenge folk jobber kontinuerlig med å få det til å fungere. Det er vel ingen som oppfatter det som noe mindre enn nødvendig å ha kloakkrenseanlegg med tilstrekkelig kapasitet. Ingen av oss ønsker noen annen løsning enn det porselenstoalettet hvor man bare spyler ned, og så slipper man å forholde seg mer til akkurat den skiten.
