Jeg tror ikke det er så mange som halvparten av alle som blogger på blogg.no som har matlaging som dominant tema, men man får inntrykk av at det kanskje kan være det mest populære blant “generelle emnevalg” — og hvorfor ikke? Mat er jo en populær vare. Man skal ikke gå mange dager uten før det blir alt man tenker på. Hvis du trodde rusmidler gjør folk umedgjørlige bør du prøve å snakke fornuft til en gruppe mennesker som er “veldig sultne”. Vi er ikke helt der i Norge ennå, men det kommer hvis vi ikke gjør noe.
Matvareforsyningen er et næringspolitisk problem som har visse ringvirkninger når prisene beveger seg, men det blir et sikkerhetspolitisk spørsmål så snart markedet virkelig endrer seg — vi holder i mente at omtrent halvparten av den kalorimengden som går med til å drifte den norske beholdningen dekkes gjennom import fra utlandet. Dette er ingen klok posisjon å være i når vi kan observere at deler av verdens landbruk er truet av ustabile værforhold, ikke minst på nedbørssiden. Lange tørkeperioder etterfølges av dramatiske flomhendelser. Slik har det allerede blitt og prognosene fremover indikerer at norsk matvareforsyning bør sikres med økt hjemmeproduksjon i landbruket, om så ved hjelp av subsidier for å motivere flere til å starte småskala matvareproduksjon.
Så vidt jeg forstår har matvaregigantene – en håndfull svært store aktører – noen slags “hovedforhandling” med produsenter og grossister hvert halvår, slik at i tillegg til dagens prisøkninger bør vi vente enda et påslag til sommeren. Markedsbevegelsene som kommer som en følge av krigen i Ukraina bør manifestere seg omtrent på denne tiden. Mye av det er indirekte, for eksempel i forbindelse med kunstgjødsel, slik at det kan ta et år eller to før det økte kostnadsnivået slår inn på prisnivået ut til sluttforbruker. Internasjonal handel er en rimelig stabil mekanisme for distribusjon av næringsmidler i normale tider, men vi lever ikke i normale tider. Det er ustabile værforhold og det er ustabile politiske forhold — med en viss grad av vekselvirkning. Menge har lenge spådd at vann vil komme til å bli en omtvistet ressurs ved et eller annet tidspunkt og vi har mer eller mindre kommet dit nå. Ihvertfall står vi foran en periode av geopolitisk uro basert i ustabile forhold rundt vannforsyning, som igjen medfører ustabile forhold for matvareproduksjonen i verden.
I mellomtiden må vi gjøre det vi kan med det vi har — og huske at det som skjer i år er bare en forsmak på det som kommer.
