Du skal ikke holde nasjonalsymbolene hellig

Kardemommeloven er den eneste loven i Kardemomme by, en oppdiktet by fra barneboka Folk og røvere i Kardemomme by skrevet av den norske forfatteren Thorbjørn Egner og utgitt i 1955: “Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”

(Wikipedia)

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

En patriot er det motsatte av en nasjonalist. En patriot reagerer likt med den rasende Moses når han knuser gullkalven de evneveike nasjonalistene danser rundt som an annen gjeng med tullinger. Hva faen driver dere med? Flagget er jo bare et festlig kulørt stykke tøy når sannheten skal på bordet. Det er folket du skal respektere, ikke flagget. Nordmenn burde tenke mer “fransk”. Det finnes ikke den franskmann som ikke umiddelbart vil spytte på trikoloren og brenne den, hvis dette medfører et stykke god, lokalprodusert ost og et glass vin sammen med et utvalg “rimelig interessante” mennesker. Det handler om fokus. Hvilke ting i livet er de viktige tingene? Samtidig bør man være forsiktig med å fornærme konseptet “Frankrike” selv om de franskene man snakker med for øyeblikket fremstår som aldri så radikale og “internasjonale” som typer. Det blir som regel svært dårlig mottatt.

Som alle vet kommer grunnlovsdagen opp senere denne uken. Også kjent som Det norske karneval, når man – helt uformelt, naturligvis – konkurrerer om å fremstå som det mest troverdige nasjonalsymbolet. “Pent tøy” er generell dresscode, gjerne noen slags variasjon over temaet bunad. I vår postmoderne tidsalder spiller det jo ingen rolle om man har noen tilknytning til det stedet bunaden er ment å være noe slags lokalpatriotisk symbol for. De tidene er forlengst tilbakelagt, faktisk også i det store og hele “glemt” av alle andre enn de særlig historisk ineresserte. Poenget med å feire den 17. mai er å feire at Norge er en fri og selvstendig rettsstat, med høye standarder for alt som angår “politiske rettigheter” og denslags. Ikke mer. Ikke mindre. Vi er faen ingen nazistat, befolket av evneveike fjøsnisser som får helt klump i halsen av å høre “Ja vi elsker” (som forresten høres mer ut som en sørgemarsj enn en feiring av frihetens prinsipp) og den typen ting. Folk er i det store og hele både rause og avbalanserte — bortsett fra noen få dramadivaer som støtt skal skrike om det meste. Vi skjønner hva poenget med et flagg er, men vi skjønner også hva poenget ikke er. Ta det med en klype salt. Ikke kokain.

Visstnok er det et problem for noen at enkelte føler for å vifte med noe annet enn et lite norsk flagg som man kjøpte for en femtilapp på det lokale supermarkedet. Hvorfor? Selv er jeg som sagt patriot så jeg ser på det som en enorm PR-messig fordel at man kan se enkelte andre lands flagg – eller for den saks skyld “regnbueflagget” (17. mai er jo den internasjonale dagen mot “fobi” for folk med annerledes seksualitet enn deg) – fordi dette vil kanskje bli plukket opp av utenlandske journalister, som igjen kan medføre noe lokal debatt om norsk feiring av grunnlovsdagen, med tanke på om de har noe å lære og så videre. Jeg føler på ingen måte angst for “utvanning av den norske kulturen” eller noe beslektet tema. Tvert imot. Det er en enorm ressursmessig fordel at Norge har en variert befolkning fordi dette danner en naturlig kontaktflate mot de aktuelle landene som folk har familiebakgrunn fra. Både politisk, diplomatisk og forretningsmessig er dette elementer som kan utvikles i retning av noe konstruktivt. Det er faktisk litt komisk hvor forskjellig folk kan reagere på den samme ting. For eksempel er det noen som, når de ser en pakistaner, tenker “å nei, nå har Pakistan etablert et brohode til Norge og dermed får vi alt deres hit” men jeg tenker “jess, nå har vi etablert brohode til Pakistan og dermed kan vi eksportere alt vårt dit”. Jeg mener, jeg er jo alltid den sterkeste parten, uansett hva vi snakker om. Dette har jeg aldri følt noen tvil om. Det er derfor jeg er som jeg er.