Noen ganger er oja oja ohaha det mest saklige man kan si om noe.
Skandalen med de hemmelige dokumentene som Trump stjal fortsetter å rulle. Han nekter for å ha gjort noe galt. En dommer som han selv utnevnte like før han forlot Det hvite hus virker å være på Trumps side i kampen for å ødelegge USA. Dommeren mener det så langt ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at dokumentene faktisk er hemmeligstemplede og har derfor oppnevt en “særlig sakkyndig” som skal gå gjennom materialet og vurdere dets ømfintlighet slik sett, mens Justisdepartementet hevder at dette går tvert imot ethvert normalt nasjonalt sikkerhetshensyn og har anket saken videre til appellretten.
Alle kan se hva som skjer. Bare de sinnssyke tror at dette er bra på noe som helst slags vis.
Alle som har IQ nok til å forstå hvordan skolisser virker skjønte at det ikke ville ende bra da USA valgte Donald Trump som president. Det eneste aktuelle spørsmålet var hvor galt det ville bli. Han er en kjeltring og har aldri vært noe annet. (Ved dette tidspunkt er det sannsynligvis på sin plass å be alle relativt sett hederlige kjeltringer om unnskyldning for at jeg sammenligner dem med en sånn type, men slik er livet innenfor kjeltringfaget, man må finne seg i litt av hvert.) Hva formålet var med å bortta et antall sensitive dokumenter fra riksarkivet er så langt uklart. Det er også uklart om alle dokumentene er redegjort for. Man har funnet en mengde tomme foldere med hemmelighetsstempel. Trump insisterer på at han hadde nedklassifisert dokumentene, men hvis dette var sant ville de ha vært tydelig merket som nedklassifiserte og det ville vært et dokumentspor som viste når, hvordan og hvorfor nedklassifiseringen skjedde, hvem som var til stede da det skjedde (med påtegnet signatur) og ikke minst ville dokumentene ha vært tilgjengelige for alle via offentlighetsloven i USA. Men slik er det jo ikke. Alt man hører om dokumentenes innhold er vage rykter.
Det er litt surrealistisk når det som antas å være verdens mektigste nasjon får noen slags blekfet (men spraymalt) fusseversjon av Caligula som statsoverhode (og igjen må jeg beklage til Caligula for sammenligningen, men han vet hva slags rykte han har). Hvordan skal man forholde seg til slikt? I dette øyeblikk må først og fremst alle som på noe vis, direkte eller indirekte, er berørt av dokumentskandalen anta at informasjonen i dokumentene er kompromittert hinsides reparasjon og gjøre alt som er nødvendig for å avgrense skadevirkningene av dette. Dette er på ingen måte en av Trumps morsomme idiotpåfunn. Det ligner mer på den verste spionasjehistorien noensinne, noe sted. Den mest “uskyldig” tenkelige forklaringen er eventuelt at Trump er for dum til å forstå hva han egentlig har gjort, men samtidig kan man ikke utelukke muligheten for at han så for seg å gjøre lønnsomme forretninger med diverse statshemmeligheter. Det virker urimelig å tilskrive ham noen slags ideologiske grunner for å begå høyforræderi, så da gjenstår spørsmålet om økonomisk og politisk egeninteresse. Vi får se. Saken er for stor til å bli dysset ned. Flere opplysninger vil fremkomme utover høsten og vinteren.
