Kukulkanpyramiden, også kjent som Kukulkantempelet og «El Castillo» (festningen), er et pyramideforma byggverk i den mayiske ruinbyen Chichen Itza i Yucatán i Mexico. Pyramiden er stedets mest kjente bygg, og dominerer den sentrale plassen. Den blei bygd av itza-mayaene på 1100-tallet i den mye eldre byen Chichen Itza, som stammer fra 500-tallet.
(Wikipedia)
Nederst til venstre i bildet kan man se en døråpning. Den leder til en hemmelig “indre pyramide” – som ikke er åpen for publikum – hvor man blant annet kan finne den berømte jaguartronen. Gudene vet hva som har foregått der inne, men det er bare ett av mange elementer med dette byggverket – El Castillo – som er bemerkelsesverdig. De nysgjerrige finner sikkert litt av hvert på nettet, men alt vi skal henge oss opp i her er at byggestilen reflekterer den mye eldre “superbyen” Teotihuacan, uten at noen eksakt vet hvordan dette henger sammen. Alt vi kan si er at de som bygget og befolket Teotihuacan – som hadde en kvart million innbyggere i sin storhetstid – var geomantikere, i den forstand at ingenting ble overlatt til tilfeldigheter, vær og vind når de posisjonerte strukturene sine i forhold til landskapet rundt, tegn fra gudene i form av dyr og annet som dukker opp, diverse konstellasjomer på stjernehimmelen, og det ene med det andre.
Noe annet vi kan si om Teotihuacan er at de bedrev menneskeofring i stor skala. Ritualdrap var et viktig element i økonomien deres. Det var noe de “drev med” nærmest til enhver tid, men særlig når det var høytid, religiøse festivaler og den typen ting. Metafysikken deres handlet litt forenklet om at alle levende mennesker er flyktninger fra dødsriket som før eller siden er nødt til å vende hjem igjen, slik at når man ofrer noen – altså dreper dem – så blidgjør man de maktene som er misfornøyde med denne rømlingesituasjonen. Hvordan de har tenkt seg frem til noe sånt er uråd å si, men det har jo en viss logisk konsistens, selv om det er helt på trynet dumt. På den annen side så tror jo folk på de mest vanvittige ting den dag i dag. Hva skal man si? Bygningene deres er i det minste imponerende. Det går ikke an å ikke legge merke til Teotihuacan hvis man ferdes i de traktene – omtrent fire mil nord for Mexico City – fordi det ser ut som noe fra en annen planet som noen bare har sluppet ned i dalen der byen ligger. Aztekerne holdt stedet hellig og conquistadorene (spanjerne) beskrev Teotihuacan i noe detalj. Derimot var det ingen som visste noe om mayaene før på midten av 1800-tallet, når diverse “oppdagelsesreisende” bega seg inn i jungelen på Yucatan-halvøya, på leting etter tapte sivilisasjoner — og ikke minst alle verdisakene deres.
Ordet arkitektur er litt her og der. Det kan bety både en byggeprosess, selve bygningen, eller kunnskap om det å bygge. I sin åpne form betyr ordet alle ledd i prosessen med å planlegge og gjennomføre et byggverk. Når vi snakker om “mayaenes arkitektur” mener vi følgelig både det de faktisk bygde (og som fortsatt står der, mer eller mindre forfallent) og alt de kunne ha bygd, basert i hva vi vet om dem. Som alle skjønner gjelder dette også andre kulturer, si for eksempel “egyptisk arkitektur”, som den dag i dag er en forklaring mange foretrekker for det man finner i mayaregionen. Dette er ikke overraskende for de som husker forholdene midt på 1800-tallet. Indianere i både nord og sør ble ikke bare “betraktet” som ville skapninger uten menneskerettigheter, dette var den normale politikken på den tiden. Det var rett og slett utenkelig – og en blasfemisk påstand å si høyt – at disse usle krekene skulle kunne ha bygget noe mer avansert enn et midlertidig pinnehus kledt i dyreskinn eller noe. De er ikke sånn som oss. Vi er bedre enn dem. De er jo nærmest for dyr å regne. Sånn tenkte folk om “de ville” på den tiden, og slik tenker mange fortsatt, den dag i dag. Det må ha vært egyptere som bygde anleggene i Sør-Amerika, eventuelt noe slags tredje folkegruppe som senere forsvant, men ikke før de rakk å bygge alle de imponerende byggverkene folk kan se, såvel i Egypt som i Sør-Amerika, og overalt ellers hvor sånt forekommer. Det er ikke vanskelig å finne innholdsprodusenter, hjemmesider og nettforum som er dedikerte til “leting etter den tapte supersivilisasjonen” de mener må ha eksistert og som alle de andre siden har kopiert. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si — annet enn det alle andre sier: Dette er en sær form for rasisme. Den enkleste forklaringen på alle slike ting er jo at tingene ble bygd av forfedrene til de befolkningene som fortsatt bebor stedet. Mayaene “forsvant” for eksempel aldri fra Yucatan, de bare la om den urbane stilen sin og gikk for et mer desentralisert politisk opplegg. Byene var bare en “fase” for dem. Det var noe som fungerte helt til det sluttet å fungere. Detaljene er litt uklare, men det virker generelt sett som om de utarmet det lokale næringsgrunnlaget slik at de nådde frem til et bristepunkt: For mange mennesker, for lite mat. Et klassisk problem.
