Ekte mannfolk lever i middelalderen

Karakteren til høyre i bildet bærer den form for antrekk jeg foretrekker når jeg skal til landsbyen for å proviantere. Ekte mannfolk bør ha sko som kan sparke hull i bensintanken på en Land-Rover. Man vet aldri når det kan komme til nytte. En mektig ulveskinnspels er også hva man kaller klassisk eleganse her i Østerdalen. Får i ulveklær sier vi til hverandre, med kledelig påssmodernistisk ironi. Hvordan får du det i dag? Haha. Bare et tips til turister: Ikke snakk om ulv når du ferdes gjennom Østerdalen. Det ender aldri bra.

Men seriøst, kvesset vernetupp var en del av standardutrustningen til en ridder i middelalderen. Tanken var at man skulle kunne sparke ihjel en hest. Eller i det minste en mann. Sånn var omgangstonen mellom folk den gangen. I våre dager føkker vi hverandre på mindre direkte vis. Som regel involverer det manipulasjoner med penger og/eller eiendom, noe det forsåvidt gjorde den gangen også, men å slåss om ting har gått litt ut av repertoaret av akseptable metoder i dagens samfunn.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Samtidig har begrepet ære mistet sin sosiale verdi, annet enn i noen ganske spesielle miljøer. Hvis man for eksempel sier om noen at “han er en mann av ære” så vet ikke folk hvordan de skal forholde seg til denne informasjonen. Betyr det at han for det meste holder hva han lover? Det er jo i så fall bra, men det kan like så godt bety at han er en hårsår type som stadig føler seg æreskrenket av ting som strengt tatt ikke har noe med ham å gjøre. Å stille med ære i dagens sosiale marked ligner på å prøve å betale regninger med riksdaler. Denne valutaen har gått ut av bruk. Ingen forstår hvordan den skal måles mot slikt som brukes nå i dag, som for eksempel “popularitet”. Ingen seriøse aktører innenfor politikk eller media bryr seg om ære. Det å ha ære ligner på det å sprade rundt i en statselig uniform med gullknapper når det man egentlig trenger er en skuddsikker vest.

På den lyse siden, der man ikke har noen ære har man heller ingen skam. De løst organiserte samfunnstypene – hvor statsmakten er svak, korrupt eller fraværende – bruker ære og skam, gjerne i kombinasjon med religion, til å regulere folks atferd, men dette er eksplosive saker, som vi blant annet kan lese fra de norrøne sagafortellingene om blodige ættefeider og hevndrap som varte over generasjoner. Hva vi typisk finner i stedet for skam hos bedre organiserte samfunn er skyld. Skamvett er ikke noe man typisk finner hos moderne, liberale, ofte også høyt utdannede mennesker, men skyldfølelsen er noe som sitter tildels ganske løst, både som personlig nevrose og som angrepsvåpen. Vi bruker mye tid og ressurser på å utrede “hvem sin skyld” det var når noe skjer — og vi er som regel fornøyd når og hvis noen “tar det fulle ansvar” selv om alle forstår at det ikke var bare deres skyld. Bukk fra oven og bukk fra bunnen stangedes i den samme stunden, som han Peer Gynt sa i Ibsens episke dikt: Syndebukken er en virkelig ting. Rituell ofring av en gild bukk fjerner skammen fra alle de andre.

Dette er en komedienes uke og vi har allerede kommet til mandag. Hvem ler sist? Det vet vi ikke ennå, men til å begynne med ler vi av den typen mannfolk som klager på ting. Næmen stakkars lille bamsemums! Har du vondt i fitta di? Det er så mye lyd og så lite bevegelse i deg. Ta deg er par valium og en kopp te med hasj så går alt over. Se litt på fjernsyn, sprett opp en pose med potetgull. Utnytt samfunnsgodene. Eller gå på nett. Finn andre som har det som deg og gjør felles sak med dem. Finn ut hvem som har skylda for de dårlige tidene. Det er helt sikkert kvinnenes feil at du ikke får pult. Kvinnene har feil innstilling. De kritiserer deg hele tiden og kommer med urimelige krav. Det ville ikke vært slik hvis det ikke var for påssmodernismen. De prøver å feminisere menn og ta fra dem deres naturlig brunstvrinskende maskulinitet.