Jeg har ingen psykiatrisk fagutdannelse men allikevel bruker jeg psykiatrisk terminologi. Jeg er ikke kjemiker heller, men jeg kan jo det periodiske systemet for grunnstoffer og har en grunnleggende forståelse av hvordan molekylære strukturer oppstår og forgår. Det blir det samme. Det er et fag som kan læres og et tenkesett som man kan tilegne seg, man kan bare ikke praktisere, inkludert det å stille diagnose på andre mennesker (uansett hvor “åpenbart” det eventuelt ser ut). Hvorom allting er, det lukter kjønnsangst av det psykiatriske markedet, men det har det forsåvidt gjort like siden Freuds dager. Hva er den politisk korrekte definisjonen av en mann?
Det er et ganske gammelt tema, dette med om man er mandig, eller “mann nok” til å kunne bære denne typebetegnelsen på en uanstrengt måte. Det virker opplagt at man allerede er langt ute i kålåkeren hvis man engster seg for om man er “mandig” på et tilstrekkelig politisk korrekt vis for de som er opptatt av å kjønnsbestemme andre, fordi for det første er det ikke mandig å engstes, for det andre er det ikke mandig å børsnotere selvfølelsen sin, så å si, i den forstand at man overlater til andre å utarbeide de standardene man måler sitt eget liv etter. Som vi ser, det er ikke kontroversielt å hevde at det kreves mer for å være “mann nok” enn at man har penisberedskap (i tilfelle det oppstår en mulighet til å deponere ejakulat) og de fleste vil mer eller mindre si at det er de samme tingene som gjør deg “voksen” uansett hva slags kjønnsidentitet du lever med, det vil si at man har styring både over seg selv og det man driver med.
Man kan spekulere i årsaker og virkninger, men det er et faktum at kjønnsskremsler brukes som aktivt politisk virkemiddel i dagens verden, det vil si i den verden som teller når man snakker om “verden”, altså den vestlige verden med all sin herlighet. Andre steder har man andre ordninger. Riktignok finnes det mange såkalte utviklingsland – selv om dette er et litt snuskete begrep – som fører intolerant politikk mot de som av ulike årsaker har en kjønnsidentitet og/eller seksuell legning som avviker fra det politisk korrekte, men i den grad noe land har “gamle tradisjoner” for å forholde seg til slikt opererer de vanligvis med whatever som politisk prinsipp. Det er hva det er. Noen vil noe annet enn det de fleste vil. Javel. Og så? La dem få det som de vil så lenge de ellers oppfører seg som folk. Det er ikke noen stor sak. For alle praktiske formål er det en privatsak som ikke har noe i politikken å gjøre. Det finnes ikke noe sånt som en “ekte mann” eller noen som helst annen variant av kjønnsidentitet, alt vi har er et utvalg individer som strever med å være det de selv ønsker å være i et miljø som handler om “forventninger” fra alle mulige hold.
Hvis jeg skal gi noe livsråd til unge menn så må det bli det apecalypsotiske pisseprinsippet, som går slik: Hvis du behøver å pisse og har en halvbra mulighet til å få det gjort, så gjør det med en gang, for trangen til å pisse vil bare øke mens det ikke er sikkert at mulighetene til å få det gjort vil bedre seg, eller engang forbli like bra. Bruk siden dette som en metafor for resten av livet. Lykke til og god natt.
