Masochisme kan være en seksuell selskapslek, men det kan også være en personlighetsforstyrrelse. Moderne psykiatrisk praksis regner bare slike “forstyrrelser” – det er ofte uklare grenser mellom personlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser – som påvirker pasientens evne til å “fungere normalt” som aktuelle diagnoser med et (mer eller mindre akutt) behandligsbehov. De som skjærer i sine egne armer med hva de enn har for hånden av skarp redskap er bare den synlige delen av fenomenet selvskading. Minst like mange går emosjonelt hardt løs på seg selv med alskens hån, anklager og urimelige krav som sannsynligvis ville medføre straffesak hvis man gjorde dette mot noen andre.
Det er velkjent at “abstrakt mobbing” – altså helt uten vold eller fysisk kontakt på andre måter – kan medføre like store skadevirkninger som det å reglrett banke opp noen. Det går an å psyke folk til vanvidd. Det er ikke engang spesielt vanskelig. Eller uvanlig, for den saks skyld. Stemmene pasienten hører i hodet er alltid deres egne, men det er ikke sikkert det var de selv som plasserte dem der. Noen ganger hører folk “ekko” etter ting som har blitt sagt til dem i lang tid etterpå. Noen ganger tror de på det stemmene sier; at de er dårlige mennesker som bare fortjener dårlige ting, så de plasserer seg i situasjoner som sannsynligvis vil ha et ubehagelig utkomme.
Mange snakker om at vi alle bør hjelpe og støtte hverandre så godt vi kan, men jeg er ikke like ambisiøs. Etter min mening er det nok hvis man klarer å avstå fra å sparke dem som allerede ligger nede. La dem være. Det er alt. Mer anstendighet er det ikke rimelig å forlange av mennesker, men såpass bør de klare å få til.
Kloke ord..
Jeg er alltid klok men ikke alltid forståelig.