Et tilstrekkelig antall fornøyelser

Det matematisk mest logiske svar på spørsmålet hva må til for å bli fornøyd? er etter min mening “et tilstrekkelig antall fornøyelser”. Som vi alle sikkert har sett demonstrert med eksemplarisk makt ute i den virkelige verden er dette er høyst relativt tall. Ikke alle tåler like mye. Noen blir fornøyd før selve festen begynner. Andre holder på til krampa tar dem og vel så det, med spy, neseblod og gud-vet-hva. Siden finnes de som aldri blir fornøyde. Jeg vet ikke hva greia deres er, men jeg vet at de eksisterer og at de bærer på en stor sult.

En ting som er litt i vinden nå for tiden er “mental helse”. Faktisk så snakker jeg litt om det selv, både nå og da, selv om min hovedfokus er på hva vi kanskje kan kalle mosjon eller eventuelt “vedlikeholdshelse” mens kliniske tilfeller av tvangslidelse, psykose og alle de andre dyra i Hakkebakkeskogen må håndteres av fagfolk med autorisasjon til å stille diagnose og utvikle behandlingsopplegg. I pressen leser jeg at det er opptil flere års ventetid på å få time hos psykolog. Det virker ikke fornuftig. Hva det enn er som gjør at folk behøver time hos psykolog vil neppe bli bedre av å vente i noen år. Nevroser bør kanskje vurderes innenfor en forståelseshorisont som ligner den for infeksjoner. Det er kanskje ikke kritisk akuttmedisin, med alarm og blinkende lys, men det er ikke noe som bør “vente” særlig lenge heller.

Hvorom allting er, som filosof er jeg interessert i menneskehetens menasjeri av “mentale objekter” på et litt annet grunnlag enn psykologene. Jeg vet ikke noe mer om mental sykdom enn om somatisk kroppsmedisin, hvilket er grunnleggende førstehjelp som holder liv i pasienten til fagfolk kan komme og overta problemet, men jeg oppsøker ikke den typen situasjoner. Jeg er ikke noen redningsmann. De jobber i andre enden av sakskomplekset. Jeg er mer en slags sikkerhetskonsulent som gjør forhåndsvurderinger av i hvilken grad klientens livsstil (inkludert men ikke begrenset til arbeidssituasjonen) eksponerer vedkommende for mental helserisiko og hva slags stategier som eventelt kan utvikles for å motvirke dette. De som av ulike årsaker trenger psykolog trenger ikke meg. Hvis huset ditt brenner ringer du brannvesenet, ikke en arkitekt som kan tegne et nytt hus for deg (selv om dette kan bli aktuelt på et senere tidspunkt).

Mentale livsstilssykdommer bør ikke være et ubegripelig konsept. Skadelig påvirkning og usunne mentalhygieniske vaner er minst like vanlig som slitasje på kroppens mange systemer, særlig på grunn av langvarige begrensninger på kroppens bevegelsesfrihet og mye dårlig vare som sendes gjennom fordøyelsessystemet. Den moderne verden er jo på mange måter nevrotisk i sin “ånd” slik at det handler egentlig mer om særlig god medfødt mental motstandskraft hos de individer som beveger seg gjennom hele livet uten å noensinne rammes av noen slags mentale influensasykdommer. Resten av oss sliter med både kvalme og nervøse rykninger støtt og stadig, på grunn av “trykket” fra all innkommende informasjon fra alle kanter. Man blir jo nærmest strålingsskadet av så mye hat og negativitet som det finnes der ute. Men sånn har det blitt. Livet har alltid vært en krig langs vikende front hvor man til sist er dømt til å tape, men alle de våpen man står overfor har nå blitt omtrent så utspekulert jævlige som vi klarer å få dem med dagens teknologiske nivå, og enhver dustete liten bitchfight blir raskt til en kompromissløs deathmatch. Sånt blir man jo sliten av, kan du skjønne.

 

Bruker ikke "sosiale media". Har ingen interesse for "sosiale media".
Posts created 1012

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top