Festen tar aldri slutt i Oslo

Referanseartikkel: NRK.no

Som alltid – se historikken – påstår jeg at folk er litt i overkant naive i forhold til rusmidler. Både de som henfaller til bruk og varierende grader av avhengighet, deres pårørende og samfunnet forøvrig, samt ikke minst alle ekspertene som tror de vet hva som må til for å kverke dette problemet. Jeg vil si at de misforstår den fundamentale menneskenaturen. De tror at vi er noe vi aldri kommer til å bli. Kall det hva du vil, men et vanlig og relativt nøytralt ord er sivilisert. Du vet. Sånn som folk er når de rister løs, slapper av og oppfører seg naturlig. Fra min sysnvinkel er mennesker imidlertid sinnssyke aper. Det vil si primater som har mistet bakkekontakten og nå lever i en fantasi om at vi er “annerledes” enn de andre dyrene der ute. Å ruse seg er en naturlig del av symptombildet på hva vi kan kalle grunnlinjen i symptombildet hos arten homo sapiens. Det behøver ikke være rusmidler i kjemisk forstand, det kan også være mentale vrangforestillinger som går i loop oppi nøtta hos folk. For eksempel religion eller andre syke idèer om selvets relasjon til verden.

Foreløpig finnes det lite forskning på temaet, men jeg mistenker at vår “egenart” henger nøye sammen med det som har skjedd med Kromosom 2 (les om saken på nettet) og som har resultert i at menneskene bare har 46 kromosomer, mens alle våre nære slektninger i dyreriket har 48. De tekniske spørsmålene rundt hvordan dette kan ha skjedd skal vi la ligge for nå. Jeg gidder ikke å skrive en lang avhandling om telomerer, sentromerer og kromosomfusjon. Dessuten har jeg jo strengt tatt ikke greie på sånne ting heller, jeg har bare etterforsket de mentale anomaliene i vår art og sporet dem tilbake til denne mutasjonen i arvematerialet. Ihvertfall er dette arbeidshypotesen min inntil videre. Det er jo hvor mye jåss som helst der ute om hvor intelligente menneskene er og hva dette betyr, mens det sannsynligvis bare koker ned til en genfeil som har gjort oss “mistilpassede” i forhold til generell artsmessig levedyktighet her på jorda. Eksakt når dette har skjedd er et spørsmål med store usikkerhetsmarginer, men vi vet i det minste at både neandertalerne og denisovarene også har 46 kromosomer, så det må ha skjedd før homo sapiens utviklet seg i en annen retning enn de to andre. Mange holder en knapp på “den genetiske flaskehalsen” for omlag èn million år siden, men jeg tror det skjedde lenge før slik at også homo erectus hadde 46 kromosomer, men et bevis for noe slikt vil kreve usannsynlig flaks på bevaringssiden.

Men nok om det. Poenget mitt er at folk søker instinktivt å “fjerne” den genetiske mutasjonen som forårsaker det vi naivt kaller intelligens, men som jeg kaller sinnssykdom. Du vet. Selvmedisinering. Rusmidler appellerer så sterkt til folk fordi de fjerner det uhyggelige hullet i sjelen som gir oss slik eksistensiell angst. Folk ruser seg jo for å “justere formen” før de beveger seg videre for å gjøre hva det enn er de har planlagt. Noen ytterst få har muligens et slags rituelt forhold til å ta stoffer som “gir dem visjoner” og alt det der, men flesteparten ruser seg fordi dette bringer dem på bølgelengde med der de synes de bør være i forhold til livet, universet og det hele. Det er typisk at alkohol er menneskenes foretrukne giftstoff fordi dette er sannsynligvis det ondeste av alt vi har — som ikke tar livet av deg med èn gang. Interessant nok er vi ikke de eneste skapningene som bruker rusmidler fordi det viser seg jo gang på gang at både apekatter, elefanter og alt som finnes derimellom liker å forgifte seg med diverse gjærede frukter som de finner her og der, sånn at elsken for alkohol kan være eldre enn hele apeslekten og det kan dypest sett være “medisinske” årsaker til dette. Selv vil jeg – for å avslutte og konkludere dette skrivestykket – hevde at det eneste seriøse valget vi har er å ta det hele og fulle ansvar for hva vi er og disiplinere egenskapene våre fullt ut heller enn å søke bedøvelse og distraksjoner for å unnslippe vår “dårlige karma”. I klartekst betyr dette grundig opplæring i filosofisk tematikk fra vi er småbarn og videre gjennom resten av livet. Artikkelen ovenfor gjør jo et nummer ut av åndelighet, men så hopper de sant fordyde meg rett tilbake i dyregrava med å fantasere om “Gud” og sånt, som vi rett og slett ikke kan vite noe om. Det er nødvendig å rense sinnet, ikke bare skifte karakter på det som forsøpler og erstatte èn gift med en annen. Folk trenger disiplin, ikke fantasier.

Det passer sannsynligvis bra å avrunde med litt svartmetall.