Man sier ofte at en datamaskin som er i stand til å løse oppgaver uten å få instruksjoner fra et menneske om hvordan den skal gjøre det, har kunstig intelligens. For eksempel foreslår «intelligente» søkemotorer treff på grunnlag av data om tidligere søk og annen brukeradferd. Dette kalles maskinlæring, og har en lang rekke bruksområder, fra enkle programmer i smarttelefoner til chatbots og selvkjørende biler. Det finnes også kunstig intelligens som ikke lærer, for eksempel såkalte regelbaserte systemer, hvor komplekse regler for «intelligent adferd» er spesifisert av mennesker på forhånd.
(Store norske leksikon)
Ved dette tidspunkt er det etablert et tredje “domène” innenfor det felt av menneskelig aktivitet vi kaller vitenskapsarbeid, som i klassisk forstand alltid har handlet om teoretisering på den ene siden og eksperimentering på den andre. Dette nye kalles databehandling – “computation” på engelsk – med særlig stor, sterk og ikke minst kraftkrevende maskinvare, som tillater modellarbeid på et nivå som aldri tidligere engang har vært fantasert om. Hvor mye av vår verden nå i dag er datadrevet, eller i det minste “datastøttet” i sin daglige funksjon? Vi er vel allerede der at et stort flertall av alle mennesker ville opplevd det som katastrofalt dersom elektronikken sviktet. Hvem bruker kontanter lenger, for eksempel? Jeg tror ikke det er lov å direkte avvise kontant betaling hvis butikken ellers er åpen for allmenheten, men folk er ikke begeistret for det. Elektroniske penger er gjeldende standard nå.
Konseptet sårbarhet handler om hvor mye man er eksponert for hva slags risiko. Hvis alle dine pengesaker er basert på at du alltid har telefonen, eller i det minste plastkortet, så er du jo sårbar i forhold til alskens problemer med maskineriet. Får man engang tatt ut kontanter i noen bank lenger? Jeg har inntrykk av alt alt handler om “kontantautomater” nå – det som før i verden het minibank – mens de bak skranken bare er der for å snakke om lån og denslags. Det er mange år siden jeg selv var i nærmere fysisk kontakt med noen bank enn kontantautomaten deres. Hvorfor skal jeg det? Jeg får jo gjort alt over nettet. Imidlertid må jeg – som alle andre – ha strøm for å komme meg på nett, og det har man jo ikke alltid. Visst har jeg strøm “mesteparten av tiden” men opplegget er sårbart for stormvær, tung snø som får trær til å falle på linja og den typen ting. Til og med datafeil har vært oppgitt som årsak til strømbrudd. Interessant nok finnes det ikke ved dette tidspunkt noen billigere måte å lage strøm enn via solceller og batteriteknologi, Konseptuell bevisførsel for hvorfor det alltid er en dårlig idè å overlate slike ting til det private næringslivet ligger i lønnsomhetsstrukturen deres. De tjener jo penger på at folk bruker strøm, som selskapet siden kan fakturere for. Det er ikke bra for butikken å endre på dette. Hvis folk behøver mindre strøm levert utenfra fordi de har eget solcelleopplegg vil jo kraftselskapene tjene mindre penger. Så hva tror du de ønsker? Det kreves ikke akkurat høyere matematikk for å fatte dette.
Alt som drives av staten er et netto tap. Ingen tjener penger på det, bortsett fra de som mottar lønn for å ta seg av ting, men det blir jo ikke det samme. De bare jobber der. De har ingen personlig interesse av om det går bra eller dårlig med opplegget. Det har forsåvidt ingen andre heller, det er bare ting som må gjøres uansett hva de koster. Helse, skole, politi, rettsapparat, forsvar, renovasjon, trygdevesen og resten av mannskiten. Det vi grovt sett kaller fellesinteressene. De er ikke like mye gjenstand for “den frie viljens spill” som hva slags musikk man foretrekker og hvike moteuttrykk man liker å se i speilet. Jeg mener, når er det noensinne en god grunn til at noen havner på sykehuset? (Fødsler teller ikke som akutt medisin i den forstand.) Det virker veldig provoserende når de stiller opp betalingsmur foran livsnødvendigheter. Hvorfor ble han kisen i USA drept nå nylig? Det handlet om hatet mot de som tjener penger på folks helsebehov. Selve attentatet var ikke sensasjonelt – det ligner mye annet sånt som har skjedd over hele verden ettersom noen slags “personlig hevner” bestemmer seg for å ta affære – men reaksjonene etterpå var ganske interessante. Det var ikke mye sympati for den avdøde å finne ute blant folk. Det varierte mest langs en skala mellom likegyldighet og skadefryd.
Folk i Norge provoseres av at strømmen blir dyrere når man trenger den mest. Det er jo ikke valgfritt i noen meningsfull forstand om man ønsker å varme opp boligen sin i de kalde månedene. Hvorfor skal private næringsinteresser blandes inn i sånne affærer overhodet? Alle vet jo at jobb nummer èn i et privat selskap er lønnsomhet. Får de ikke til dette så spiller det ingen rolle hva annet bra de gjør: Et ulønnsomt privat selskap er dødsdømt. Det handler bare om tid. Staten, på sin side, behøver ikke å ta slike hensyn. De trenger ikke å fokusere på noe annet enn å få jobben gjort så godt de kan med de midlene de har. “Budsjettbalanse” er veldig bra, men det er ikke nødvendigvis noe mål i seg selv. Det er bedre å tape penger enn å senke standardene. Staten har jo i prinsippet “evig liv” så den kan tenke sånn, mens private selskap kommer og går i mer dramatisk tempo. De eksisterer innenfor et helt annet univers av mening. Ta for eksempel noe sånt som å anlegge rettssak mot staten. Det kan man sikkert gjøre. Man kan til og med ha rett og etterhvert vinne saken, hva vet jeg, men det man først og fremst aldri har som menneskelig individ er tid. Nevnte jeg at staten har evig liv? Det har ikke du. Hvis det ikke er jævlig viktig bør man derfor ikke gå inn i noen brytekamp med en udødelig skapning som ikke har noen spesiell interesse av å bli ferdig med greia. Hva jeg vil frem til er at selv om man eventuelt vinner saken så er det tragisk å bruke verdifull levetid på å ligge i rettstvist med staten. Maktmisforholdet er alt for latterlig. Du slipper jo opp for tid mange århundrer før staten slipper opp for folk å sende etter deg.
