Satt opp mot hvor mye politisk skrik og skrål det ble skulle man tro at pandemien var noe stordramatisk, noe det forsåvidt var men ikke av de grunnene som folk tror. Tallene per i dag er at 700 millioner har vært smittet hvorav 7 millioner hadde et dødelig sykdomsforløp. Det skulle bli ganske nøyaktig èn prosent. Dessuten har mange som gikk gjennom sykdommen fått alskens senskader og ubehagelige ettervirkninger. Det er fortsatt uklart hvorfor noen ble rammet på så ondartet vis mens andre kanskje ikke engang merket at de var smittet. “Severe Acute Respiratory Syndrome” (SARS) ble første gang registrert i 2002 i form av coronaviruset SARS-CoV-1, som ikke har vært på radaren siden i 2004, da den hadde begrenset utbredelse men høy dødelighet (11%). Femten år senere kom imidlertid den berømte SARS-CoV-2, som brakte sykdommen “Coronavirus Disease 2019”, eller COVID-19 som vi alle har lært å kjenne og hate jævelskapen som. I de mindre begavede delene av befolkningen gikk det en kule varmt øyeblikkelig. Det finnes mange som fortsatt ikke tror på pandemien, eller de tror det var menneskeskapt og at hele opplegget var en skinnmanøver for å dekke over noen slags konspirasjonstiltak. Jeg har fortsatt ikke oppnådd opplysning i forhold til hva eksakt de tror, men jeg har inntrykk av at det handler om en relativt alminnelig paranoid vrangforestilling som postulerer at menneskenes verden styres av noen skyggeaktige eksistenser som muligens er av utenomjordisk opprinnelse, eventuelt at det er demoner som jobber for Satan, mens de mer “rasjonelle” mumler noe om Microsoft og chipping av mennesker med det formål å ta fra dem bibel og skytevåpen, ytringsfrihet og “sjølråderett i medisinske spørsmål”.
Det pågår for tiden en stor oppvask i Storbritannia. Spørsmålet er hvorfor akkurat de ble så hardt rammet – tommelfingerregelen er jo at èn prosent av befolkningen vil oppleve et dødelig sykdomsforløp – og det er mye underlig som kommer frem, men hovedtendensen handler etter alt å dømme om politisk motvilje mot de typiske coronatiltakene med nedstengning av samfunnet og isolering av de smittede, foruten selvsagt de forhatte munnbindene som ble påbudt i mange land (hensikten med dem er jo at man ikke skal puste ut fullt så mange virus hvis man bærer smitte). Det mest positive man kan si om den politiske ledelsen Storbritannia hadde da pandemien var på sitt verste er at de var inkompetente, men det mest realistiske er at de var – og fortsatt er – hensynsløst korrupte landssvikere. Enorme beløp ble underslått ved at lukrative kontrakter for levering av diverse utstyr tilknyttet pandemitiltakene ble tildelt “venner og nære forbindelser” av regjeringen, uten at de leverte varene holdt akseptabel standard for kvalitet, i den grad de overhodet ble levert. Saken er fortsatt under utredning. Lignende forhold forekom også i en rekke andre land, ikke minst i USA og Brasil, som begge hadde evneveike troll som statsledere på den tiden. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik. Hvorfor vil folk ha sånne politikere? Hvorfor vil de ikke ha kompetente og seriøse mennesker? Det er mye sirkus i en gjennomsnittlig valgkamp, selv i et relativt velorganisert og rasjonelt land som Norge. Det eneste som teller er å skaffe stemmer. Det spiller ingen rolle hva annet du har hvis du ikke har stemmer. Dette er definitivt medaljens bakside i et parlamentarisk demokrati. Alle som har lovlig opphold i landet har jo også stemmerett, enten de forstår hva politiske valg handler om eller ikke. Det begynner å bli lenge siden en typisk valgkamp foregikk “på tro og ære”. Nå for tiden sier folk hva som helst for å få stemmer. Hele opplegget har revet seg løs fra virkeligheten og svever nå rundt i noen slags parallell dimensjon av fantasier og ønsketenkning.
Se på bildet ovenfor. Hva ser du? De som har kunstutdannelse eller som på andre måter har tilegnet seg innsikt i symbolbruk ser flere og først og fremst helt andre ting enn de naive, som bare “ser det de ser” med sine barneøyne. Bildet forteller en historie, men man må være en av de “innvidde” for å tolke elementene i komposisjonen på korrekt vis. Alt har en mening. Alt betyr noe spesifikt. Selvsagt kan man la fantasien løpe løpsk og konstruere alle mulige slags “alternative tokninger” men dette er ikke konstruktivt. Det fører ikke til opplysning, bare til forvirring. Selvsagt kan man si at det har en spesiell betydning for meg, som bare jeg kan se, og dette er sikkert sant innenfor horisonten av subjektivt føleri, men det er ingen objektiv sannhet. Det er et villspor. Men det har av en eller annen grunn blitt vanlig i vår postmoderne verden å “stole på det man føler” heller enn å forholde seg analytisk til sakenes fakta og meningsinnhold. Sånn sett har vi oppdratt opptil flere generasjoner av evneveike fjols som ikke vet noen ting om noe som helst, men som bare laller rundt i en fantasi hvor kos er livets ultimate meningsinnhold og lidelse det verste ondet man vet om. Jeg har ikke selv noe problem med at det er sånn så lenge jeg slipper å forholde meg til slike mennesker, men noen ganger oppstår unntakstilstander og de idiotene som vanligvis bare er vagt irriterende endrer karakter og blir til farlige individer. Ikke på grunn av noen “ond vilje” men fordi deres mangel på forstand driver dem til å komme opp med den foran nevnte typen av “alternative tolkninger” i forhold til det som skjer. De er jo evneveike — som i praksis betyr at de har ikke evnen til å tenke kritisk og analytisk. De mangler evnen til å treffe korrekte valg i forhold til situasjonens alvorlighetsgrad. Dette er forsåvidt ikke deres egen feil – de har blitt trent opp til å være sånn, av velmenende foreldre, dullete skoleverk og det ene med det andre – men til vanlig er det bare de selv som lider under det. Siden oppstår kanskje en kritisk situasjon. La oss si for eksempel et pandemisk utbrudd av en smittsom og potensielt dødelig sykdom, siden dette er det for hånden værende tema, men det kan i prinsippet være hva som helst slags naturkatastrofe, krig eller annen ulykke som røsker opp alle rutiner med rota og presenterer et helt nytt sett med forholdsregler. Hva skjer da? Da går ting selvsagt helt i surr for idiotene. Da løper de rundt med “håret i brann” og bare skriker.
Som alle vet begynte renessansen i Italia, hvor fenomenet opprinnelig ble kalt “renasciemento” – gjenfødelse – etter at middelalderen gikk under og forsvant som en følge av Svartedauden. Man søkte inspirasjon fra antikkens tilsynelatende ordnede forhold og høyverdige estetikk. Det er jo derfor man begynte å kalle perioden mellom (det vestlige) romerrikets undergang og denne “gjenfødelsen” for middelalderen. Det som var mellom da og “nå” (relativt sett). Ingen visste eksakt hva som hadde forårsaket denne “store døden” men alle visste at det var noe svært alvorlig. Kanskje var det ugudelige tider? Kandkje var Svartedauden Guds straff fordi menneskene hadde forlatt antikkens idealer? Når religiøse krefter har stor makt kan man forvente religiøse årsaksforklaringer for alt som skjer. Det skulle jo enda ta noen hundre år før vi oppdaget bakterien Yersina pestis og ble i stand til å utrede saken på skikkelig vis. Smitten finnes ennå, men den lar seg enkelt behandle. Faktisk så er det noen som sier at vi befinner oss midt i den tredje pandemiske bølgen av Yersina akkurat nå. Den begynte i 1850. De “hete” områdene er i Øst-Asia, Sør-Afrika og de vestlige delene av USA. Den første bølgen startet i 540 og vi kaller det “den Justinianske pesten”, mens den andre kom i 1346 og kalles Svartedauden. Den tredje har ikke noe navn og er for det meste under kontroll. Men dette er ikke noe som folk typisk går rundt og vet, med mindre de jobber med medisinske temaer eller har “klisterhjerne” sånn som meg. Mikrobenes verden foregår jo bokstavelig talt under radaren for de aller fleste, selv om mange har utviklet alle slags engstelige tvangskomplekser rundt dette med smitte og smittevern. Hvis alt du vet er at du til enhver tid er omgitt av småjævler som kan invadere kroppen din og gjøre deg syk kan det vel hende at du vil overdrive litt med sikringstiltakene noen ganger, men for de mer nøkterne og avbalanserte finnes det fornuftige tiltak og forholdsregler som for det meste vil holde deg frisk mesteparten av tiden. Ta for eksempel salmonella. Godt kjent og dårlig likt, men vi vet for det meste hva det er og hvorfor/hvordan smitte skjer. Et passende tema på en bloggplattform hvor det er mye matprat? Jeg har hatt det en gang. Det var ikke særlig gøy. Jeg håper jeg slipper å oppleve det flere ganger.
